Dette er hva uttrykkene egentlig betyr

De norske uttrykkene er ikke som du tror.



  1. Ugler i mosen


    FOTO: NTB Scanpix

    Brukes om noe som ikke er helt som det skal, at det er lureri eller skjulte farer. Det er hentet fra dansk, og er en fornorsking av det jyske «der er uller i mosen». «Uller» er dialekt for «ulver» og mosen er et annet ord for myra. Det var dermed ulver, og ikke ugler, som lurte i mosen. Uttrykket stammer fra tiden hvor det var ulver på Nørrejylland. Her var det ulv langt inn på 1800-tallet. Da ulvene var utryddet i Danmark ble uttrykket omdannet.

    Uttrykket «å uglese» er også en ny versjon av å «ulvese».

    Kilde: Store norske leksikon


  2. En bjørnetjeneste


    FOTO: NTB Scanpix

    Mange tror at det å gjøre noen en bjørnetjeneste betyr å gjøre en stor tjeneste. Det er stikk motsatt. Uttrykket betyr å gjøre en tjeneste med gode hensikter, men at hjelpen blir mest til skade.

    Det kommer fra Jean de La Fontaines fabel om bjørnen som ville jage bort en flue fra nesen til sin herre, men endte opp med å knuse hodet hans.

    Kilde: Store norske leksikon


  3. Stopp en halv


    FOTO: Colourbox

    Mange sier «Stopp en halv», men uttrykket er egentlig «Stopp en hal». Dette er en fornorsket versjon av det engelske sjøuttrykket «Stop and haul», som betyr stopp å hal/dra.

    Språkrådet godkjenner likevel at du skriver «Stopp en halv».

    Kilde: Korrekturavdelingen


  4. Granskes med argusøyne


    FOTO: Colourbox

    Å følge noe med argusøyne betyr å observere noe svært nøye, og gjerne med et kritisk blikk. Uttrykket stammer fra gresk-romersk mytologi, og historien om monsteret Argus, som hadde hundre øyne.

    Hera, kona til Zevs, satte Argus til å vokte over en av Zevs elskerinner. Zevs ba Hermes om hjelp, og ved å spille på en sølvfløyte klarte Hermes å lure Argus øyne i søvn. Hermes kappet hodet av monsteret og ga det til Hera. Som minne om Argus satte Hera øynene på halen til påfuglen.

    Kilde: SagaBlott.no, wikipedia


  5. Ad undas


    FOTO: NTB Scanpix

    Flere sier at noe går «Til Dundas», men selv om det finnes personer som heter Dundas, er et riktig uttrykk at noe går «ad undas». Dette er latin og betyr «til bølgene». Uttrykket brukes når noe går virkelig galt.

    Kilde: Språkrådet


  6. Å sitte på sin høye hest


    FOTO: Colourbox

    Uttrykket stammer fra riddertiden. Middelalderens riddere red ut i kamp i full utrustning og på store og kraftige stridshester, som væpneren tok med til slaget.
    Fra 1500-tallet ble uttrykket «å ri den store hest» brukt om rideøvelser blant de adelige, som ikke var vanlige blant resten av befolkningen. Dermed ble uttrykket brukt om å opptre overlegent, å leke at man var adelig.

    Kilder: Bondebladet, Bokelskere


  7. Catwalk


    FOTO: NTB Scanpix

    I dag forbinder vi ordet «catwalk» med moteshow, men opprinnelig ble ordet brukt til sjøs. En catwalk var betegnelsen på en opphøyet stormbro, en slags gangvei langs skipet, som gjorde at man hadde større sjanse for å unngå å bli våt på beina når bølgene slår over dekk. Katter er som kjent ikke glad i å bli våt på potene, og navnet «catwalk» skal derfor ha blitt inspirert av dette.

    Kilder: Jon Winge: For bare stumpene, Her seiler språket vårt


  8. Å ha svin på skogen


    FOTO: NTB Scanpix

    Før i tiden ble skatten fastsatt ved at ligningsmenn dro til hver enkelt gård for å vurdere verdien av gården. Da hendte det at bønder sendte noen av dyrene til skogs, for å unngå at de ble tatt med i ligningsgrunnlaget. Men naboer kunne lese skattelistene og si fra om at naboen hadde «svin på skogen».

    I dag brukes uttrykket om å ha hemmeligheter, eller unnlate å si fra om verdier.

    Kilde: Wikipedia


  9. Splitte mine bramseil


    FOTO: NTB Scanpix

    Dette er også et uttrykk som kommer fra sjømenn. Bramseilet finnes på skuter med råseil. Det vil si at bramseilet er seil nummer to, om du teller ovenfra og nedover. Når det var så dårlig vær at bramseilet revnet, da stormet det som aller værst.

    Kilde: SagaBlott.no


  10. Syvsover


    FOTO: Colourbox

    Uttrykket brukes om en som sover lenge, men kanskje ikke i 200 år, som i historien bak uttrykket. Legenden forteller om syv kristne unge menn fra Efesos, som flyktet inn i en hule under keiser Decius forfølgelse, rundt år 250. Soldatene som fulgte etter dem fant hulen og murte dem inne. Da hulen ble åpnet 200 år senere skal de syv mennene ha blitt funnet sovede. De våknet, erkjente sin tro for biskopen, og sovnet deretter inn i døden.

    Uttrykket var derfor opprinnelig syv sovere, ikke syvsover. I den vestlige kirke er 27. juli en merkedag for syvsoverne.

    Kilde: Store norske leksikon


  11. Grevens tid


    FOTO: Colourbox

    Om du kommer i grevens tid, kommer du enten tidsnok til å oppnå noe eller til å forhindre noe, gjerne i siste liten. Det er flere forklaringer på bakgrunnen for dette uttrykket. Den ene er at det stammer fra grevefeiden i Danmark fra år 1534 til 1536, og at grevens tid betyr «da grevefeiden foregikk». Ut fra denne forklaringen vil den opprinnelige betydningen være å komme i en ulykkelig tid.

    Men det kan også referere til en lykkelig tid da grev Per Brahe den yngre var generalguvernør i Finland fra 1637.

    Kilde: Store norske leksikon


  12. Kuvending


    FOTO: Colourbox

    Kuvending har ingenting med kyr å gjøre. Også dette er et maritimt uttrykk. Det å gjøre kuvending er å styre unna vinden, og svinge helt rundt slik at skuta går den andre veien.

    En kuvending ble nærmest sett på som et nederlag for en god seiler. I dag brukes uttrykket oftest om en total og påfallende forandring av meninger eller standpunkt.

    Kilde: Bondebladet


  13. Fru Blom


    FOTO: Colourbox

    Hvorfor sier man «fru Blom» etter et modererende setning? «Bra og bra, fru Blom», «Sant og sant, fru Blom». Uttrykket kommer fra Alex Brinchmanns lystspill «Karusell» fra 1940, hvor fru Blom var en av karakterene. Opprinnelig var replikken «piller og piller, fru Blom». Den stod ikke i manuskriptet, men skuespiller Per Aabel la den til under prøvene.

    Kilde: Ordoguttrykk.no