Følg Sol på Instagram og meld deg på nyhetsbrevet fra redaktøren vår!
Det er besluttet i statsråd at regjeringens utgifter kan økes med inntil fem milliarder kroner til å anskaffe flere mottaksplasser for ukrainske flyktninger.
Neste fredag vil Finansdepartementet fremme en felles budsjettproposisjon for Stortinget med forslag til bevilgninger som gjør det mulig å ta imot så mange flyktninger på kort tid.
– I dag er det i Kongen i statsråd besluttet at utgiftene kan økes med inntil 5 milliarder kroner til å anskaffe flere mottaksplasser. Det skal sikre at vi har beredskap for den voksende flyktningkrisen. Nå er det viktig at ukrainerne som kommer til Norge registrerer seg. Dette er nødvendig for å få tilgang til arbeidsmarkedet, skolegang for barn, d-nummer og tilgang til offentlige tjenester, sier justisminister Emilie Enger Mehl (Sp).
Norske kommuner er anmodet om å ta imot 35.000 flyktninger i 2022, det er sju ganger flere enn antallet som blir bosatt i norske kommuner i et normalår.
Tyskland tar grep: – Skadelig for Putin
– Norge har gitt midlertidig kollektiv beskyttelse til ukrainske flyktninger. Det betyr at de skal reise hjem til sitt eget land når det blir mulig, men de skal ha det trygt og bli inkludert i vårt fellesskap mens de er her, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
Støre om ukrainske flyktninger: Barn skal gå på skole og voksne skal ut i arbeid
Barn skal gå på skole og i barnehage, studenter skal kunne fortsette studiene og voksne skal ut i arbeid, sier statsministeren om ukrainske flyktninger i Norge.
– Vi vet ikke hvor lenge de ukrainske flyktningene blir i Norge, men det som er klart, er at de skal ha det trygt og bli inkludert i vårt fellesskap mens de er her, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på regjeringens pressekonferanse om krigen i Ukraina.
– Barn skal gå på skole, være i barnehage, leke med andre barn, lære og utvikle seg. Studenter skal så langt det lar seg gjøre fortsette studiene sine på norske læresteder, og voksne skal raskest mulig ut i arbeid og aktivitet i samfunnet vårt, sa han.
– Det vil bli krevende, men det finnes ikke noe alternativ, sa han.
Flere tiltak til kommunene
Regjeringen vil legge til rette for at kommunene enkelt skal kunne legge til rette for flyktninger som kommer, og foreslår flere tiltak som skal hjelpe med det.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier han anerkjenner den frustrerende situasjonen kommunene som skal integrere flyktningene, står i.
– Vi foreslår å styrke skjønnstilskuddet for kommuner som oppretter mottak. Vi vil videreføre tilskudd kommunene kjenner fra før, for eksempel integreringstilskudd, det er per person mot bosetter seg. Og vi vil gi konkret kompensasjon til kommunene per plass som ikke blir brukt. Og vi skal gjøre dette med arbeidslivet, slik at mange kan gå ut i jobb fra dag én, sa han på en pressekonferanse rfredag.
I forkant av pressekonferansen ba Kommunesektorens organisasjon (KS) regjeringen endre reglene om krav til flyktninger, blant annet at det gjøres unntak fra reglene om å kartlegge flyktningers kompetanse før bosetting, at de må delta i introduksjonsprogram i minst tre måneder før de begynner å jobbe, og at de må gjennomgå karriereveiledning.
Forstår at mange er frustrerte
Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) sier hun forstår at mange flyktninger er frustrerte over at det tar tid å få registrert seg i Norge.
På fredagens pressekonferanse påpekte Mehl at dagens mottaksapparat ikke har vært dimensjonert for den flyktningstrømmen vi nå ser.
– Etter asylkrisen i 2015 ble kapasiteten vår for mottak og registrering av flyktninger bygget ned og sentralisert til Råde. Det er et system som ikke har vært dimensjonert for det store antallet flyktninger vi nå ser, sa Mehl.
– Jeg forstår at folk er frustrert over ventetiden. Men på kort tid er det gjort mye. Politiet har opprettet 18 registreringssteder i åtte ulike politidistrikter og jobber intensivt med dette, sier Mehl.
Hun understreker imidlertid at det er viktig at flyktninger registreres, og viser til at politiet er kjent med tilfeller av at enkelte vil utnytte situasjonen.
– Politiet er kjent med at organiserte kriminelle nettverk i Europa formidler ekte ID-dokumenter til tredjelandsborgere som illegalt vil reise inn i Schengen-området. Vi vet også av erfaring fra tidligere at enkelte vil utnytte situasjonen til å tilegne seg opphold på uriktig grunnlag, sier Mehl.
Grensekontroll vurderes etter trussel om menneskehandel
Risikoen for menneskehandel har økt med flyktningkrisen i Ukraina. Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) sier regjeringen vurderer behovet for grensekontroll.
– Vi ser svært alvorlig på risikoen for menneskehandel. Politiet er kjent med at personer som tidligere er anmeldt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn, har engasjert seg i frivillig arbeid til å ta imot og transportere flyktninger, deriblant barn og unge, sa justisminister Mehl på en pressekonferanse fredag.
Derfor har politiet forsterket overvåkingen på grensen, og regjeringen vurderer fortløpende om det er behov for grensekontroll.
– PST og Kripos er til stede på ankomstsenteret på Råde, og politidistriktene er også kjent med dette og følger nøye med, sier Mehl.
Hun understreker at det er viktig at kommunene også er med på bekjempelsen av menneskehandel.
