Følg Sol på Instagram og meld deg på nyhetsbrevet fra redaktøren vår!
Gjerdrum-utvalget mener det ikke er mulig å eliminere all fare for kvikkleireskred, men at risikoen for skred nå er større enn det som kan aksepteres.
– All fare for kvikkleireskred kan ikke elimineres, og det er derfor et spørsmål om hvilket risikonivå samfunnet er villig til å akseptere når det gjelder slike skred, heter det i rapporten.
Den første delrapporten ble lagt fram i september 2021 og tok for seg årsakene til skredet som kostet ti mennesker livet i Gjerdrum i 2020.
Mandag la utvalget, ved leder Inge Ryan, fram den andre delrapporten som beskriver hvordan kvikkleirerisiko kan håndteres bedre.
Nasjonal handlingsplan
Flertallet i utvalget mener Norge bør ha en nullvisjon for dødsfall i kvikkleireskred. For å nå det målet anbefaler de en nasjonal handlingsplan.
Hovedkonklusjonene er å tydeliggjøre aktørenes ansvar, kartlegge kjente kvikkleiresoner og sikre eksisterende bebyggelse. I tillegg må det sørges for at ny utbygging skjer i tråd med kravene til sikkerhet. Erosjon og andre terrengendringer må overvåkes, og alle aktører med ansvar for forebygging må kjenne til faren for kvikkleireskred.
– Lærdommen fra Gjerdrumskredet viser at skred kan krysse faresonegrenser, og at vurdering av skredsikkerhet ikke må begrenses av planområdet, men dekke skred som gjennom sine potensielle løsne- og utløpsområder kan ramme tiltaket, skriver utvalget i rapporten.
I den første delrapporten ble det slått fast at skredet i Gjerdrum skyldtes erosjon i Tistilbekken, nederst i Nystulia. I februar i år siktet politiet Gjerdrum kommune for manglende oppfølging av varsler i forkant av skredet.
Ny lov
Utvalget mener det i dag er får dårlig oversikt over risikoen for kvikkleireskred i Norge.
For å redusere denne risikoen er det grunnleggende at aktørene kjenner sitt ansvar, står det i rapporten. Utvalget anbefaler en ny naturskadesikringslov for å tydeliggjøre ansvaret.
De vil også innføre en egen plikt for grunneier til å varsle kommunen dersom det kan være fare for naturskade på eiendommen.
Primært mener utvalget at det er staten som har ansvaret for å sikre der det er «overhengende fare for naturskade.» Dette ansvaret anbefaler de å lovfeste.
I tillegg anbefaler de å øke bevilgningene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for å få på plass flere sikringstiltak av bebyggelse.
– Dette er avgjørende for at man skal kunne forebygge kvikkleireskred, mener Gjerdrum-utvalget.
– Vi må gjøre alt vi kan for at det ikke skal skje igjen
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) mener det er viktig å lære av Gjerdrum-skredet. Nå skal staten gå grundig inn i rapporten fra Gjerdrum-utvalget.
– Vi må gjøre alt det vi kan for at det ikke skal skje igjen. Utredningen gir oss et svært godt grunnlag når vi nå skal jobbe videre med for å forebygge skadelige naturfarer i landet vårt, sier Aasland.
Mandag fikk han tildelt Gjerdrum-utvalgets siste rapport som omhandlet forebygging av kvikkleireskred i Norge. Han sier videre at staten nå skal bruke tid på å gå grundig inn i utredningen og se nøye på forslagene som fremkommer i rapporten.
– Utvalget foreslår mange tiltak. Både når det gjelder regelverksendringer, ansvarsdeling og forvaltningspraksis. Folk skal føle seg trygge i egne hjem, sier han.
Huseierne ønsker strengere kontroll med risikoutsatte boområder
Forbrukerorganisasjonen Huseierne mener det må bli strengere krav til kartlegging av og kontroll med risikoutsatte boområder.
Det opplyser Huseierne etter at Gjerdrum-utvalget mandag la fram siste del av sin rapport etter skredet som kostet ti mennesker livet i Gjerdrum i 2020.
– Boligeiere må kunne være trygge i boligene sine. Derfor må det bli strengere krav til kartlegging av og kontroll med risikoutsatte boområder, sier Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseierne.
I en pressemelding skriver organisasjonen at huseiere risikerer å nærmest stå på bar bakke etter slike tragedier, og at det derfor er viktig med kartlegging av og kontroll med risikoutsatte områder.
– Klimaendringene gjør at antall naturskader øker, sier Meyer.
– Det er viktig å starte med kartlegging, og vi har derfor bedt regjeringen følge opp dette allerede i forslaget til neste års statsbudsjett, fortsetter generalsekretæren.
