(Sol.no): – Spredningsevnen til epidemien er nå så stor at en betydelig bremsing av epidemien ville ha krevd svært sterke tiltak over tid. Det er ingen klare fordeler med å forskyve epidemien ut i tid. Samfunnet kan i løpet av kort tid gå tilbake til normal hverdag uten særlige smitteverntiltak mot covid-19 uten at det vil gi betydelig økt sykdomsbyrde fra covid19, skriver FHI i sin ferskeste risikovurdering.
FHI er tydelige på at de ikke vet hvor i den nåværende smittebølgen vi er kommet, og når vi eventuelt vil nå en topp.
– Vi regner med at epidemien vil øke enda noen uker, eventuelt med noe utflating i vinterferieukene, før denne bølgen snur og når et lavt nivå i slutten av mars, skriver de videre.
Samtidig regner instituttet med at vinterbølgen vil smitte tre-fire millioner mennesker, og at rundt en halv million kan smittes i de verste ukene.
Liten nedgang i cannabisbruken blant de yngste under pandemien
– Vi tror at noen tusen vil trenge sykehusbehandling, men at sykehusene aldri vil ha flere enn tusen samtidig innlagt totalt og heller ikke flere enn hundre pasienter samtidig på respirator. I tillegg kommer pasienter med andre innleggelsesårsaker, men påvist SARS-CoV-2-infeksjon, skriver FHI.
Spredningsevnen til epidemien er nå så stor at en betydelig bremsing av epidemien ville ha krevd svært sterke tiltak over tid, mener FHI.
– Det er ingen klare fordeler med å forskyve epidemien ut i tid, skriver instituttet.
FHI vet ikke hvor langt årets vinterbølge er kommet.
Epidemien vokser nå saktere enn i januar, men instituttet tror fjerningen av koronatiltak 1. februar og en ny undervariant av omikron kan gi en økning framover.
– Vi vet ikke når epidemien når toppen og hvor lenge denne bølgen vil vare. Hele landet vil ikke nå bølgetoppen samtidig, skriver FHI.
