FHI: De fleste tiltak kan trappes ned gradvis over kort tid

Tiltakene for barn og unge bør fjernes først, skriver FHI i en fersk risikovurdering.

FHI skriver i sin ferske risikovurdering at tiltakene bør trappes ned. Her helsedirektør Bjørn Guldvog, helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol og direktør i FHI Camilla Stoltenberg .Foto: Terje Bendiksby / NTB
FHI skriver i sin ferske risikovurdering at tiltakene bør trappes ned. Her helsedirektør Bjørn Guldvog, helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol og direktør i FHI Camilla Stoltenberg .Foto: Terje Bendiksby / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

(Sol.no): – De fleste tiltakene mot epidemien kan nå trappes gradvis ned over kort tid uten at det i et lengre perspektiv gir betydelig økt sykdomsbyrde. Vi sier dette nå selv om vi står foran en betydelig bølge, fordi vi må erkjenne at det neppe er noen vei utenom. Vi kan ikke bare skyve epidemien foran oss, for tiltakene har også store ulemper, sier direktør Camilla Stoltenberg i FHI.

– Tiltakene med størst tiltaksbyrde for barn og unge bør fjernes først, skriver FHI.

Det er flere grunner til at de mener håndteringen av pandemien bør endres på.

Blant annet skriver dem at tiltaksbyrden er fortsatt betydelig. Tiltakene koster mye, innskrenker friheten og er på noen måter og for noen grupper sannsynligvis verre enn epidemien ville vært. I tillegg vil spredningsevnen til omikron er så stor at en betydelig bremsing vil kreve svært sterke tiltak over tid.

Blant andre grunner til endring i håndteringen lister FHI opp:

  • Sterk bremsing av epidemien forskyver problemet ut i tid; det er i lengden vanskelig å unngå å bli smittet.
  • Vaksinasjonsprogrammet er så å si fullført, og vaksinasjon er tilgjengelig for alle voksne.
  • Mange har nå ganske fersk oppfriskningsdose og meget god beskyttelse mot alvorlig sykdom. For dem er det bedre å bli smittet nå enn senere.
  • Risikoen for alvorlig sykdom og død som følge av epidemien er mindre nå, særlig for vaksinerte, fordi omikronvarianten har mindre evne til å gi alvorlig sykdom.
  • Sykehusene er forberedt på å behandle et høyere antall nye pasienter med covid-19. Sykdomsforløpet blant de som legges inn er mildere (kortere liggetid, lavere andel på intensiv).

Nytten av tiltak er å redusere bølgetoppen, men bare i liten grad å redusere antall smittede til sammen. På toppen av bølgen i siste halvdel av februar eller første halvdel av mars kan det, avhengig av tiltaksnivå, bli 25 til 300 nye innleggelser og mellom 40 000 og 125 000 nye smittede per dag. Det kan bli 300 til 1000 samtidig inneliggende og under 175 samtidige pasienter på respirator.

– Helsetjenesten og andre viktige funksjoner i samfunnet må ha planer for å håndtere flere pasienter og større sykefravær, sier Camilla Stoltenberg.

De understreker at epidemien fortsatt må overvåkes i Norge, og ellers i verden slik at en uheldig utvikling eller nye varianter kan oppdages tidlig og eventuelt legge grunnlag for å justere tiltakene dersom det skulle bli nødvendig.

Tilbake til Sol.no

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

sol er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer