FHI: 69 prosent lavere risiko for innleggelse med omikron

Det skriver Folkehelseinstituttet (FHI) i ukesrapporten for uke 1.

FHI har i dag sluppet sin ukesrapport og risikorapport for uke 1. Her Line Vold fra FHI. Foto: Torstein Bøe / NTB
FHI har i dag sluppet sin ukesrapport og risikorapport for uke 1. Her Line Vold fra FHI. Foto: Torstein Bøe / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

(Sol.no): Nesten all coronasmitte i Norge nå er med omikronvarianten. Omikronvarianten har betydelig større spredningsevne enn deltavarianten, men gir betydelig mindre risiko enn deltavarianten for alvorlig sykdomsforløp hos de smittede, iallfall hvis de er vaksinerte. Uvaksinerte har mange ganger større risiko for alvorlig sykdomsforløp enn vaksinerte. Høy alder og underliggende sykdom øker risikoen, skriver FHI i sin risikorapport.

De siste fire ukene har andelen omikron blant nye pasienter som er innlagt på sykehus med covid-19 som hovedårsak, økt fra 1,7 prosent i uke 50 til 32 prosent i uke 1, heter det i FHIs ukesrapport.

Omikronvarianten ser ut til å gi mindre alvorlig sykdom enn deltavarianten i alle aldersgrupper. En årsak er at den i mindre grad infiserer lungeceller.

FHI påpeker også at vaksinasjon kan påvirke alvorligheten av sykdomsforløpet for coronasmittede. Type vaksine, antall doser, intervall mellom dosene og tid siden forrige dose spiller inn her.

FHI: Mange hundre tusen vil bli smittet

Samtidig venter Folkehelseinstituttet en betydelig vinterbølge av pandemien i Norge i januar – mars.

- Mange hundre tusen vil bli smittet. En omikrondrevet vinterbølge er ikke mulig å stoppe, men det kan være mulig å dempe toppen av den, skriver dem i sin risikorapport.

- Instituttet vurderer at denne vinterbølgen i januar – mars vil medføre færre enn femti tusen nye smittede per dag, mindre enn fem prosent av befolkningen smittet samtidig, færre enn to hundre nye sykehusinnleggelser per dag og færre enn hundre og femti samtidige under respiratorbehandling, skriver FHI.

Det er stor usikkerhet. Endringer i tiltak kan påvirke risikoen.

- Det vil kreve svært sterke kontaktreduserende tiltak å slå ned denne vinterbølgen. Bølgen kan vokse igjen så snart tiltakene fjernes. Håndteringen gjennom vinterbølgen dreier seg derfor om å bremse epidemien - med minst mulig inngripende tiltak - sånn at den samtidige sykdomsbyrden og belastningen på helsetjenesten og samfunnet ikke blir utålelig. Da vil flere med lav risiko bli smittet i vinter i stedet for å bli smittet senere. Dermed oppnår de økt robusthet mot alvorlig sykdom for framtida, heter det i risikovurderingen.

Tilbake til Sol.no

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

SOL er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer