Følg Sol på Instagram og meld deg på nyhetsbrevet fra redaktøren vår!
Reglene for krigføring - også kalt krigens folkerett er en annen gren av folkeretten. Reglene er til for å sikre at de ikke-stridene blir behandlet humant. De ikke-stridende regnes som sivile, sårende og krigsfanger. Krigens folkerett skal også regulere forholdet mellom krigførende parter, samtidig som forholdet til det nøytrale.
Krigens folkerett kalles også internasjonal humanitærrett eller jus in bello som er prinsippene om hvordan de stridende partene kan oppføre seg når en krig faktisk foreligger.
Målet med krigens folkerett er altså ikke å forby krig, men å lage regler for å hindre at krigen fører til unødvendige lidelser.
- Moskva har ikke gitt opp sine ambisjoner i Ukraina
Dette er ikke lov i krig
Menneskerettigheter gjelder til alle tider og overalt, også under krig og væpnede konflikter. Det viktigste regelverket for hva som er lov og ikke lov i en væpnet konflikt er de fire Genévekonvensjonene. Alle disse er i dag anerkjent av alle medlemslandene i FN. Genévekonvensjonens mål er å verne om sivilbefolkningen under krig.
Første Genévekonvensjon: Den første Genévkonvensjon handler om forbedring av såredes og sykes kår i de væpnede styrker i felten. Sanitetspersonell, syke og sårede soldater som ikke lenger deltar i striden, er ikke lovlige mål. Det er forbudt å drepe en motstander som har overgitt seg og sårede skal pleies av den parten som har dem i sin varetekt.
Andre Genévekonvensjon: Den andre Genévekonvensjonen handler om syke, sårede og skipbrudnes kår i de væpnede styrker til sjøs. Disse er ikke lovlige mål ved krigføring til sjøs. Partene som deltar i konflikten skal hele tiden lete etter skipbrudne og gi dem all mulig beskyttelse. Etter avtale kan skipbrudne bli satt i land i en nøytral havn. De kan da ikke ta del i krigføringen på nytt.
Butsjas ordfører: – Massakren var hevn for Ukrainas motstand
Tredje Genévekonvensjon: Den tredje Genévkonvensjonen handler om behandling av krigsfanger. Krigsfanger skal alltid behandles humant. All tortur er forbudt. Under avhør skal ikke krigsfanger behøve å oppgi annet enn navn, fødselsdato, militær grad og registreringsnummer. Krigsfanger skal aldri straffes for å ha deltatt i den væpnede konflikten, og skal alltid slippes fri når krigen er over. Krigsfanger har rett på et sted å bo, mat, klær, helsehjelp og pleie, ettersyn og kontakt med familien sin.
Fjerde Genévekonvensjon: Den fjerde Genévekonvensjonen handler om beskyttelse av sivile i krigstid. Sivile er ikke lovlige mål ifølge Genévekonvensjon. Sivile som er i fiendens varetekt skal respekteres og beskyttes mot enhver form for vold og represalie (hevn), ingen skal står til ansvar for noe de ikke har gjort. På lik linje med krigsfanger har også sivile rett på å opprettholde kontakt med slekten sin. Sårede, syke, gravide, barn og ungdom skal ha spesiell beskyttelse. Det er egne regler for behandlingen av barn, internerte personer, sivil sykepleie og religionsutøvelse.
Etter andre verdenskrig viste det seg at Genévekonvensjonene ikke ga god nok beskyttelse, særlig for sivilbefolkningen, men også sanitetspersonell, sårede og tilfangetatte. Det ble derfor vedtatt tilleggsprotokoller som blant annet skal gi helsepersonell økt beskyttelse, mulighet for opprettelse av områder og soner med særskilt beskyttelse , personell som deltar i hjelpeaksjoner for sivilbefolkningen gis særskilt beskyttelse , sivilforsvaret skal beskyttes, det er forbudt med angrep som ikke skiller mellom militære mål og sivile personer eller gjenstander, det er forbudt å bruke krigføringsmetoder som innebærer alvorlige skader på naturen, det er forbudt å angripe mål som medfører katastrofer for sivilbefolkningen, det er forbudt å utsulte folk og barn og kvinner skal ha økt beskyttelse
Det er aldri lov, hverken i krig eller i fred, å drepe eller skade noen som ikke utgjør en fare.
Per 2020 hadde 196 stater ratifisert konvensjonene.
Russisk aktivist: - Jeg tror knapt jeg har sett en mørkere tid
Dette er en krigsforbrytelse
En krigsforbrytelse er brudd på gitte regler i krigens folkerett. Eksempler på dette er målrettet angrep mot sivile, tortur, mishandling både av fiendtlige soldater eller sivile. Seksuelle overgrep mot sivilbefolkningen er blant de mest vanlige og alvorlige krigsforbrytelsene. Ofte blir massevoldtekter brukt som et kynisk del av en bevisst krigsstrategi hvor målet er å spre frykt og å undergrave befolkningens vilje til å motsette seg angriperen. Ifølge Amnesty blir det også brukt som et element i etnisk rensing gjennom å gjøre bestemte grupper gravide med barn av en annen etnisk bakgrunn.
Krigsforbrytere kan være personer, militære og sivile, som i krig begår handlinger som strider i mot krigens lover, sedvaner, internasjonale avtaler og lignede.
Begår Russland krigsforbrytelser?
Etter funnene som er gjort av døde mennesker i Butsja i Ukraina i etterkant av konflikten som har utspilt seg mellom Russland og Ukraina er det flere som hevder at dette er klare krigsforbrytelser. Blant annet har FN uttalt at det er klare tegn på a sivile ble drept med overlegg i landsbyen Butsja. Også Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har gått ut og uttalt at saken må etterforskes, og at Nato støtter etterforskning i regi av FN og den internasjonale straffedomstol. Samtidig anklager Nato-sjefen Russland for en brutalitet vi ikke har sett i Europa på flere tiår - og slår fast at angrep på sivile faktisk er krigsforbrytelser.
OBS: Sterke bilder! Se bildene fra Butsja her:
Grusomme bilder fra Butsja
På den andre siden hevder Russlands FN-ambassadør Vasilij Nebenzia at Russland ikke har begått krigsforbrytelser i Ukraina. Han har lagt fram angivelige bevis for at massegravene og de sivile dødsfallene i Butsja var iscenesatt. De angivelige bevisene kommer i form av en video hvor han påpeker at Butsjas ordfører Anatol Fedoruk ser glad ut, et bilde av en annen person som var glad etter å gjenerobret byen og videoer av ukrainske styrker som ankommer byen uten at det er døde folk som vises i akkurat de gatene.
– Helt fra begynnelsen har det vært klart at dette er ikke noe annet enn nok en iscenesatt provokasjon med mål om å diskreditere og dehumanisere det russiske militæret og sette politisk press på Russland, sa han på en pressekonferanse i New York.
Russland hevder dette er videobevis
Kilde: Amnesty, SNL, Rødekors, FN-sambandet
