Hvorfor ferier vi fastelavn?

Derfor feirer vi fastelavn

I år faller fastelaven på søndag 27. februar. Den feires gjerne med fastelavnsboller, men hvorfor er det egentlig slik?

Derfor spiser vi fastelavnsbolle: Fastelavnsbolle er en hvetebolle, gjerne overskåret vannrett, fylt med pisket krem og syltetøy og overdrysset med melis. Bollene blir servert på fastelavnssøndag, Foto: Gorm Kallestad / NTB
Derfor spiser vi fastelavnsbolle: Fastelavnsbolle er en hvetebolle, gjerne overskåret vannrett, fylt med pisket krem og syltetøy og overdrysset med melis. Bollene blir servert på fastelavnssøndag, Foto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Sol på Instagram og meld deg på nyhetsbrevet fra redaktøren vår!

Ordet «fastelavn» betyr aftenen før fasten eller «kvelden før fasten» og kommer opprinnelig fra det nedertyske ordet «vastel-avent». Fra gammelt av betød fastelaven altså kvelden før askeonsdag, som innledet den 40 dager lange fasten i forkant av påsken. I nyere tid har fastelaven blitt en betegnelse på en periode på tre festdager som innledet fasten: fastelavnssøndag, blåmandag og feitetirsdag.

Derfor «feirer» vi

Da kristendommen først kom til Norge var det allerede bestemt at man skulle faste i 40 dager i forkant av påsken. Første påskedag ble regnet som første søndag etter fullmåne etter vårjevndøgn. Starten av fasten fant man ved å telle 40 dager tilbake (minus søndagene som ikke var fastedager), og derifra kom man frem til datoen for askeonsdag og fastelavnsdagen i forkant av selve fasten.

I og med at fasten varte såpass lenge kan man tro at folk hadde et visst behov for å slå seg litt løs før faste begynte. For eksempel var karneval en del av dette noen steder. Visstnok kommer ordet karneval fra det latinske ordet carne vale som betyr «farvel kjøtt». Å spise kjøttmat under fasten var forbudt.

Hvorfor spiser vi fastelavnsboller?

De kremfylte bollene representerer den fete kosten som ble servert på fastelavnssøndagen, tidligere også kalt fleskesøndag, for å fete folk opp før fasten satte inn.

Som tidligere nevnt ble fastelavnssøndag tidligere kalt fleskesøndag, og var dagen for fråtsing. Skikken var visttnok at man spiste flesk og feit suppe med melboller. I senere tid har dette blitt erstattet med tradisjonen med fylte kremboller (fastelavnsboller).

Hvorfor har vi fastelavnsris?

Ifølge SNL kan fastelavnsriset ha en forbindelse med at man skulle føle en viss smerte i solidaritet med Jesus som fastet i 40 dager i ødemarken. Det var også en hedensk tradisjon som gikk ut på at fruktbarheten kunne vekkes til live ved rising. Derfor fikk særlig barnløse kvinner en omgang med riset for å gjøre dem fruktbare.
Det var også barnas spesielle rett å få lov til å piske de voksne våkne om morgenen. Prisen for risingen var alltid en bolle , derav tradisjonen med fastelavnsbolle.

At vi forbinder riset til fastelavn er mer et vårtegn enn noe annet.
Kjøper man fastelavnsris går pengene til Norske kvinners sanitetsforening som har solgt riset til inntekt for gode formål siden 1946.

Tilbake til Sol.no

Vi bryr oss om ditt personvern

SOL er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer