Hvorfor har Russland vetorett i sikkerhetsrådet?

Derfor får ikke FN og NATO gjort noe i Ukraina

Mange lurer på hvorfor det ikke sendes fredsbevarende styrker til Ukraina. Det er det flere årsaker til.

Det settes opp sikkerhetssperringer etter angrep i Kyiv 14 mars. FOTO: REUTERS/Gleb Garanich via NTB
Det settes opp sikkerhetssperringer etter angrep i Kyiv 14 mars. FOTO: REUTERS/Gleb Garanich via NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Sol på Instagram og meld deg på nyhetsbrevet fra redaktøren vår!

Etter at konflikten i Ukraina eskalerte og Russland invaderte landet, er det mange som lurer på hvorfor FN ikke går inn med fredsbevarende styrker, eller hvorfor NATO ikke går inn. Det er flere årsaker til dette - blant annet Sikkerhetsrådets rolle.

Sikkerhetsrådet og Russland

FNs Sikkerhetsråd har 15 medlemmer, hvor av fem er faste medlemmer. De resterende ti velges av FNs generalforsamling. Sikkerhetsrådet, er et internasjonalt organ som overvåker verdenssituasjonen og har plikt til å gripe inn når internasjonal fred og sikkerhet er truet. Gjennom FN-pakten har Sikkerhetsrådet myndighet til å bruke militærmakt, og medlemslandene i FN er pliktige til å følge vedtak gjort av Sikkerhetsrådet.

De faste medlemmene av Sikkerhetsrådet har vetorett. Det betyr at hvis et av de fem landene stemmer mot et forslag, kan ikke forslaget vedtas.
USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike er faste medlemmer i Sikkerhetsrådet. Det har de vært siden 1945 og de trenger ikke bli gjenvalgt.
De ti andre medlemslandene velges av FNs generalforsamling for to år om gangen. Hvert år skiftes fem av de ikke-faste medlemslandene ut.

Ifølge FN-sambandet ønsker Russland seg tilbake til den posisjonen som supermakt som de hadde før Sovjetunionens fall. Landet ønsker å redusere USA og de vestlige maktenes innflytelse globalt. De er ikke redd for å stå alene, men finner ofte andre land med samme holdninger å bygge allianse med - da gjerne land som heller ikke ønsker å samarbeide med USA og de andre vestlige maktene.

Vetoretten

I og med at Russland sammen med de fire andre faste medlemmene har vetorett i Sikkerhetsrådet er det vanskelig for verdenssamfunnet å stoppe Russland uten at andre land blir part i den væpnede konflikten.

- For å sende inn fredsbevarende styrker må enten partene i konflikten samtykke til det eller så må det være basert på en sikkerhetsrådsresolusjon, sier Camilla Guldahl Cooper, førsteamanuensis i operasjonell rett ved Forsvarets høgskole, Stabsskolen til NRK.

Om man skulle sendt inn fredsbevarende styrker måtte det altså vært en enighet mellom Russland og Ukraina om dette, eller om det skulle blitt sendt inn med makt avhenger det at det blir vedtatt i Sikkerhetsrådet. I og med at Russland har vetorett der, vil det være lite sannsynlig å få til. I hvert fall slik det ser ut nå.

Vetoretten blir også ofte brukt som et viktig forhandlingskort, i og med at at et vetoland alltid kan motarbeide et forslag det ikke liker ved å true med å nedlegge veto mot forslaget. Et forslag blir derfor sjeldent stilt, eller så trekkes det tilbake dersom det allerede er stilt.

Foreløpig forsøker verdenssamfunnet å stoppe Russland på andre måter. Det er rettet en rekke sanksjoner mot landet som et middel i konflikten.

NATOs rolle

Heller ikke NATO har sendt styrker til Ukraina for å hjelpe til i den eskalerende konflikten.

– Det er ikke så lett å stoppe en stormakt og utfordringen her er at Nato ikke vil eskalere dette til en konflikt mellom Nato og Russland, som jo i praksis vil bety en storkrig, sier Marianne Riddervold, forsker ved Nupi og professor i statsvitenskap ved Høgskolen i Innlandet til NRK.

Ukraina er heller ikke medlem av NATO, og NATO er sånn sett ikke forpliktet til å involvere seg. Dersom de derimot skulle velge å blande seg inn i konflikten vil det kunne bidra til at krigen eskalerer ytterligere. Da mellom Russland og NATO, og det er det ingen som er tjent med.

Selv om NATO ikke direkte har involvert seg i Ukraina har de sendt styrker til flere land i Øst-Europa. I tillegg har alliansen tatt et klart standpunkt mot Russland og dets handlinger når det gjelder Ukraina.

Ifølge FN-sambandet er det vanskelig for NATO-styrker å direkte delta på Ukraina sin side, selv om det oppleves som det mest rettferdige. Russland har verdens største arsenal av atomvåpen, og selv om NATO har en sterkere militærmakt vurderes det også som farlig for verdensfreden om NATO direkte skulle involvere seg.

Tilbake til Sol.no

Vi bryr oss om ditt personvern

SOL er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer