Den humanitære krisen som utfolder seg i Ukraina, er kun toppen av isfjellet, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

– Problemene vi står overfor så langt, er virkelig toppen av et isfjell med behov, sa WHOs krisesjef Michael Ryan på en pressekonferanse i Genève onsdag.

Han understreker at hjelpen til Ukraina må trappes kraftig opp de neste ukene.

Profilert Putin-rådgiver slutter

– Aldri tidligere har jeg opplevd en situasjon der det oppstår så komplekse behov i løpet av så kort tid i en krise som utvikler seg så raskt, sier han.

– Skammelig

Ryan mener at situasjonen i Mariupol kanskje er det beste eksempelet på hvor skrekkelig situasjonen i Ukraina er nå. Havnebyen ved Azovhavet har vært beleiret av russiske styrker og russiskvennlige separatister i nesten en måned, og de om lag 100.000 sivile som er igjen i byen, mangler mat, vann, varme og elektrisitet.

Ifølge Ryan er om lag halvparten av Ukrainas 44 millioner innbyggere direkte rammet av krigen, enten fordi de har flyktet eller fordi de befinner seg i områder som blir angrepet.

– Dette er en utrolig, skammelig statistikk fire uker etter at invasjonen startet, fastslår han.

Mangler penger

WHO har kun mottatt 9,6 millioner dollar av de 57,5 millionene som organisasjonen trenger å bruke i Ukraina de tre neste månedene.

WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus deltok også på pressekonferansen. Han ba innstendig om at angrepene på helseinstitusjoner må stanse. Så langt har WHO bekreftet minst 64 slike angrep.

Faktisk: Avslører falske videoer fra Ukraina-krigen

– Helsevesenet, institusjoner og helsearbeidere er ikke og bør aldri være et angrepsmål, sa han.

Livstruende å søke helsehjelp

Ifølge Ryan har folks forsøk på å frakte noen til sykehus vist seg å være livstruende.

– Det er grusomt å måtte sitte og se at dine kjære muligens dør fordi du kan ikke ta dem med slik ar de får helsehjelp. Det er i seg selv et angrep på helsehjelp: å skremme folk til et punkt der de ikke kan bevege seg for å få tak i vann, mat og helsehjelp, sier han.

– Det er dehumanisering på et slikt nivå at det er svært vanskelig å forklare, legger han til.

Polen anklager russiske diplomater for spionasje

Tedros understreket at WHO frykter for integriteten og tryggheten ved kjernefysiske og kjemiske anlegg i Ukraina. Han ber derfor alle parter gjøre det de kan for at faren for en katastrofal hendelse blir så liten som mulig.

Frykter kjernefysisk angrep

Det at krigen foregår ved slike anlegg, betyr at det innebærer en stor risiko å opprettholde sikkerheten ved anleggene, ifølge Ryan.

– Det er et annet åpenbart lag i dette, som er det forferdelige potensialet for at slike våpen kan bli brukt, enten de er kjemiske eller kjernefysiske, sier WHO-eksperten.

Han lover samtidig at WHO er klar til å tre støttende til for å avhjelpe de helsemessige konsekvensene hvis slike våpen blir brukt med overlegg.