Følg Sol på Facebook!

I boken «Spionkrigen – Det hemmelig spionsamarbeidet mellom Norge og USA» forteller et titall personer i Kirkenes med virksomhet og kontakter i Russland om sin kontakt med Etterretningstjenesten.

Mot løfte om anonymitet forteller noen av dem til bokens forfatter, den tidligere NRK-journalisten Bård Wormdal, at de gikk med på å utføre oppdrag. Andre sier at de avslo slike forespørsler.

De som avslo, forteller at de likevel gjentatte ganger ble innkalt til samtaler med Etterretningstjenesten. Dermed havnet de åpenbart også i den russiske sikkerhetstjenestens søkelys. For flere av dem skulle det få dramatiske følger.

Pågrepet

Frode Bergs historie er velkjent. Den pensjonerte norske grenseinspektøren ble i 2017 pågrepet i Russland der han skulle overlevere et pengebeløp fra norsk etterretning til en angivelig informant i bytte mot hemmelige dokumenter om den russiske marinen.

Etter halvannet år i varetekt ble han dømt til 14 års fengsel for spionasje, men i november 2019 ble han benådet og løslatt i bytte mot to spiondømte russere i Litauen.

Etterretningstjenesten fikk i ettertid kritikk for å ha benyttet seg av Berg, som åpenbart lenge hadde vært i den russiske sikkerhetstjenestens søkelys.

Interpol ber om hjelp til å identifisere drepte kvinner

Dataekspert

Like før pågripelsen av Berg forsøkte Etterretningstjenesten også å overtale en norsk forretningsmann med virksomhet i Russland til å ansette en dataekspert og gi vedkommende adgang til kontorlokalene i Murmansk, skriver Wormdal.

Forespørselen kom fra den samme mannen som var Bergs føringsoffiser, forteller forretningsmannen.

Mannen medgir at han i lengre tid hadde flere møter med Bergs føringsoffiser, enten i Etterretningstjenestens lokaler i Kirkenes eller på kafeer i byen. Der fikk han spørsmål om sine kontakter med russere på begge sider av grensa.

Etter hvert opplevde han et stadig større press. Da han ble bedt om å ansette en dataekspert og å gi vedkommende tilgang til kontorlokalene i Murmansk, sa mannen stopp.

Avviste

Ifølge forslaget skulle dataeksperten komme og gå som han ville i lokalene og lønnes av Etterretningstjenesten. Det ville ha gitt norsk etterretning anledning til å operere anonymt fra en russisk IP-adresse.

– Er dere stein hakke tullete! Det vil ta to dager, så er både han og jeg arrestert, forteller forretningsmannen at han svarte, før han gjorde det klart at han ikke ville ha noe mer med Etterretningstjenesten å gjøre.

Det var åpenbart en klok beslutning ettersom det under rettssaken mot Frode Berg kom fram at russisk sikkerhetstjeneste i lengre tid hadde fulgt nøye med på virksomheten til føringsoffiseren i Kirkenes.

Svært ivrige

– Det jeg ble fortalt, vitner samlet sett om en svært ivrig virksomhet fra norsk side. Representanter fra både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Etterretningstjenesten kom jevnlig på besøk, til dels i hælene på hverandre, og til dels også med de samme spørsmålene, forteller Wormdal i boken.

Grottetragedie på New Zealand: Tenåringsgutt funnet død

Noen ganger ble det vist fram bilder av offiserer i de russiske sikkerhets- og etterretningstjenestene. Andre ganger ble det stilt spørsmål om russiske statsborgere i Kirkenes.

En av dem Wormdal snakket med, som i flere tiår har reist inn og ut av Russland, forteller i boken at norsk etterretning forsøkte å overtale ham til å jobbe aktivt for dem også inne i Russland.

Da han ble spurt om å smugle informasjon til kontakter på russisk side, ble også han opprørt og brøt all kontakt med Etterretningstjenesten.

Dramatiske følger

For Atle Berge, som var sjef for Ølen Betongs virksomhet i Murmansk, skulle kontakten med Etterretningstjenesten få dramatiske følger.

Gründeren hadde brukt seks år og flere hundre millioner kroner på å etablere seg i Murmansk og hadde opparbeidet et godt forhold til russiske myndigheter.

Dette ville ikke Berge sette på spill, og han avslo derfor Etterretningstjenestens forespørsel om å bli informant. Men skaden var alt skjedd.

Under et besøk i Murmansk i 2016 ble han pågrepet og tatt inn til avhør av den russiske sikkerhetstjenesten FSB. De sa at de visste at han hadde vært i kontakt med norsk etterretning og anklaget ham for å være spion. Da han nektet, truet agentene med å sette en sprøyte på ham, noe Berge ifølge eget utsagn så vidt fikk avverget.

Etter seks timer ble han løslatt. Berge returnerte til Norge, men da han neste gang skulle besøke betongfabrikken sin i Murmansk, ble han stanset på grensa og fikk beskjed om at han var nektet innreise i ti år.

En drept og ni såret i knivangrep på polsk barnehjem

Truet med pistol

Samme skjebne led Kurt Stø, som jobbet for Ølen Betong. Han var gift med en russisk kvinne og bodde i Murmansk. Under besøk i Kirkenes ble han gang på gang kontaktet av en representant for PST, men fikk aldri helt klart for seg hva de var ute etter.

Etter å ha returnert til Murmansk etter et besøk i Norge i 2015, ble også han hentet inn til avhør og truet med pistol. Etter 12 timer gikk han med på å undertegne noen blanke ark og fikk deretter gå. Neste gang han skulle krysse grensa fra Norge til Russland, fikk også han beskjed om at han var nektet innreise i ti år.

Ølen Betong saksøkte i ettertid Etterretningstjenesten og PST og hevdet at deres kontakt med Berge og Stø hadde påført selskapet dokumentert tap på over 100 millioner kroner. Selskapet vant ikke fram.

Etterretningstjenesten ønsker overfor NTB ikke å kommentere opplysningene i Wormdals bok.

(©NTB)