Den første av de såkalte NORUSA-avtalene om etterretningssamarbeid med USA ble inngått så tidlig som i 1952.
– Avtalen var hemmelig da, og den er fortsatt hemmelig mer enn 70 år senere, konstaterer stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa. Hun sitter i utenriks- og forsvarskomiteen for SV og ber nå i et skriftlig spørsmål forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) orientere Stortinget om hvilke avtaler som foreligger.
– Vil regjeringen bidra til offentlighet om etterretningsavtalene mellom Norge og USA, spør Fiskaa.
Aldri vært tema
Bakgrunnen for spørsmålet er opplysninger som kommer fram i boken «Spionkrigen – Det hemmelig spionsamarbeidet mellom Norge og USA» , ført i pennen av tidligere NRK-journalist Bård Wormdal.
Ville plante it-ekspert hos norsk firma i Russland: - Er dere stein hakke tullete!
Boken omtaler i detalj hvilke anlegg amerikansk etterretning har bygd opp i Norge og hvor sentrale disse har vært og er i USAs spionasje mot Russland.
Wormdal dokumenterer også at Stortinget aldri er orientert om omfanget av virksomheten, som i betydelig grad har vært finansiert av USA.
– NORUSA-avtalene har aldri vært tema i stortingssalen, konstaterer han.
Større åpenhet
– Etterretningstjenesten produserer beslutningsgrunnlag for norske politikere. Er store deler av etterretningsinformasjonen finansiert av andre land, kan det være en fare for at norske politikere ikke har et beslutningsgrunnlag som utelukkende er basert på nasjonale hensyn … Hva har det å si for norsk selvstendighet, spør Wormdal i boken.
Fiskaa viser til at Storbritannia har offentliggjort de første avtalene de inngikk med USA om etterretningssamarbeid, og hun mener Norge bør gjøre det samme.
– Det er naturlig å praktisere større åpenhet også om de formelle avtalene om etterretningssamarbeid, mener hun.
(©NTB)
