Dette innlegget er skrevet av Emma Bjerregaard Opheim , og er opprinnelig publisert på Jeune.no. Gjengitt med tillatelse.

Jeg har aldri prøvd narkotika. Det har jeg aldri følt et behov for, og det har jeg alltid vært i mot. Men jeg ruser meg på det samme som hele åtte av ti nordmenn ruser seg på, nemlig alkohol. Rus er en meget stor del av samfunnet. Kanskje større enn det man i utgangspunktet tror. Derfor har jeg begynt å spørre meg selv, hvorfor drikker jeg egentlig alkohol? Det var i hvert fall ikke den gode smaken av den polske spriten Dworek, eller rettere sagt brekningsmiddel på plastflaske, som gjorde at jeg begynte å drikke i ungdomsårene.

Hvorfor en liker rusen, er et kompleks spørsmål å svare på. Men jeg tror det er et viktig spørsmål som mange kan ha godt av å reflektere over. For det er en grunn til vi mennesker i mangfoldige år har blitt trukket mot rusen og dens virkning. Å stille seg dette spørsmålet kan være med på å gjøre at en bedre kan forstå mennesker som er avhengig av rus. Kanskje det kan gjøre at vi også kan være mer til hjelp, uten å være dømmende og moraliserende. For faktum er at vi i bunn og grunn er ganske mange som liker rus.

– Jeg har vokst opp med to rusavhengige og vet at de gjør mye dumt

Rusens fordeler og ulemper

En kveld satte jeg meg ned for å se den danske filmen “Et glass til”, med godeste Mads Mikkelsen i hovedrollen. Filmen har vunnet en Oscar for beste internasjonale film. I filmen følger vi fire middelaldrende kamerater som alle jobber på videregående skole, og som alle synes at livet var gøyere før. Det vil de gjøre noe med. En av dem foreslår at de skal teste ut psykiater Finn Skårderuds hypotese om at mennesker burde vært født med en promille på 0,5. De vil teste om promillen kan ha en positiv effekt på livsgnisten deres, og i arbeidslivet. Prosjekt 0,5 i promille havner raskt ut av kontroll, og får forskjellige konsekvenser for de fire kameratene. På en side har rusen positiv effekt. I starten øker den hverdagsgleden deres, engasjementet på jobben, senker skuldrene deres, gjør dem mindre stressa, og gjør at de åpner seg opp til hverandre om vanskelige temaer. Men på den andre siden blir rusen ødeleggende, bedøvende, gir dårlig konsentrasjon, angst, mindre tilstedeværelse, og er også på sitt verste, en innvirkende årsak til død.

Filmen viser oss rusens virkning på sitt beste og verste. Slik det faktisk også i realiteten er. Rus kan skape glede og lykkefølelse, men også store sosiale problemer og sorg. Filmen fikk meg til å tenke over hva som gjør at jeg selv lar alkoholen og dens rus, være en del av mitt liv. Det er lett å tenke at mennesker som har problemer med rusmidler, er noe som er fjernt og langt vekke fra egen realitet. Men i et samfunn hvor rusmidler er rundt oss overalt, er det egentlig langt i fra fjernt. Kanskje det er på tide at vi som drikker alkohol på fest, i bryllup, på ferie, foran tv-en, på spillekveld og på campingtur, hopper ned fra vår høye hest og innrømmer for oss selv at vi også, på et eller annet vis, er litt avhengige av rus, eller at vi i hvert fall i stor grad liker det og vil ha den i vårt liv?

Rus gir en følelse av å leve i nuet

Jeg har alltid beundret folk som ikke trenger alkohol. Folk som velger å være avholds, og som trapper opp på fest med brusflaska i hånda, og som uten noe som helst innabords, trer edru inn på dansegulvet med stor glede. Men jeg skal ærlig innrømme at jeg også har tenkt “det må være kjedelig" eller “hvorfor har ikke de også et behov for å slå seg litt løs og slappe mer av”? Men hvorfor føler jeg at jeg trenger alkoholen? Hva gir den meg?

Når jeg drikker i festlige lag sammen med venner slapper jeg av og føler et velvære. Jeg synger, danser og bekymrer meg mindre. På konserter har jeg det fantastisk med et par øl eller cider innabords. Jeg tenker ikke på innleveringen jeg har neste uke, eller på hva som skjer om to uker. Jeg glemmer problemer, negative tanker og bekymringer i noen timer. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har hatt mange gode opplevelser med alkohol. Jeg er fullt klar over at dette er en klisje å si, men jeg får en opplevelse av å leve i nuet. Kunne alkoholen vært byttet ut med andre aktiviteter som gir samme følelse og samme velvære? Helt sikkert. Men likevel troner alkoholen nokså høyt på lista mi over ting jeg gleder meg over. Den er blitt en del av mange sosiale settinger for veldig mange. Men la det være klinkende klart, alkoholen har også i flere tilfeller vært et onde og forsterkende for negative tanker i visse stressende perioder. Hvor alkohol har forsterket stress og angst. Alkohol gjør også kroppen og hodet slitent i etterkant. Jeg er garantert ikke den eneste som har våknet opp dagen derpå og følt meg som dritt, både fysisk og psykisk, samt tenkt "hvorfor i alle verdens dager drakk jeg i går"?

Viktig å spørre hvorfor mennesker ruser seg

Jeg ønsker ikke å sidestille et såkalt normalt alkoholforbruk med alvorlige rusproblemer. Jeg ønsker heller ikke å si at alkohol og tunge narkotiske stoffer er akkurat det samme. Rusmidler kan gi store og alvorlige samfunnsproblemer. Både for menneskene som er avhengig av det, og for menneskene som er rundt. Det må på ingen måte bagatelliseres.

Men jeg synes at debatten om rus burde i større grad få frem det menneskelige perseptive med rus, som gjør at vi trekkes mot den. Det synes jeg vi sjeldent snakker om. De iboende søkende følelsene mange av oss har, om å føle oss komfortable i oss selv, føle oss avslappa, glemme problemer, føle velvære, kanskje til og med samhold og følelsen av et felleskap. Virkelighetsflukten som mange finner trøst i, av ulike årsaker som kan være mindre alvorlige, men også veldig alvorlige.Jeg synes det er viktig at vi som selv bruker den lovlige rusen som en måte å slappe av på og få et avbrekk i hverdagen, ikke ser ned på mennesker som har problemer med rus, uansett hvilket rusmiddel det måtte gjelde. Vi må ikke tenke at det er helt fjernt.

Jeg forstår godt at mennesker som er avholds stiller oss som drikker alkohol ved flere anledninger spørsmålet: Hvorfor drikker du? Når de så ofte selv blir spurt om hvorfor de IKKE drikker. Jeg synes det er et godt og viktig spørsmål, som kan utløse en viktig og god samtale. Det kan ligge mange årsaker bak et menneske sitt behov for rus. Noen bruker rus for å rømme fra en hverdag og et liv som er uutholdelig, mens andre bruker rus for å slappe av i sosiale sammenhenger, og ha det gøy på fest. Det er ikke så svart/hvitt som jeg tidligere har tenkt at det er. Behovet for rus finnes i alle samfunnslag. Derfor bør det være noe de fleste av oss snakker om. Ikke alle får problemer med det, men i teorien kan alle få det. Jeg synes det er viktig at vi fokusere på det psykologiske bak behovet for rus, og lærer mer om det. Vi må gjøre det mindre tabu å snakke om hvorfor vi ruser oss, og hva rusen tilfører livet, både på godt og vondt. Dette vil kanskje igjen, åpne mer opp for at mennesker tørr og fortelle om problemene deres med rus. En åpen, god, og faglig offentlig samtale om hvorfor mennesker ruser seg.