Varsler ny lov etter sjokkrapport om voldtekt

Mer enn hver femte norske kvinne har opplevd å bli voldtatt i løpet av livet, viser ny forskning. Nå lover justisminister Emilie Enger Mehl en egen samtykkelov.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl. Foto: Hanna Johre / NTB
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl. Foto: Hanna Johre / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Sol på Facebook!

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) var til stede da Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) la fram studien som viser at en fem norske kvinner har opplevd å bli voldtatt. Kartleggingen omfatter flere ulike former for vold og overgrep, men viser at kvinner er i særstilling mest utsatt for å ha blitt voldtatt.

Selv forskerne bak studien omtaler resultatet som oppsiktsvekkende. Da de tok med dem som sa de hadde opplevd seksuelle overgrep før de var 13 år gamle, økte antallet kvinner som sa de var blitt voldtatt minst en gang i livet, til 23 prosent.

– Dette er sterke tall. Vi må gjøre kraftfulle tiltak mot vold og overgrep i Norge, sier Mehl til NTB.

– Vi vil legge fram en samtykkelov. Vi vil endre voldtektsbestemmelsen i straffeloven slik at det kommer tydeligere fram at det ikke er lov å ligge med noen som ikke har samtykket til det. Et nei skal være et nei. Når vi ser på denne statistikken at mange av voldtektene som skjer er sovevoldtekter eller knyttet til rus, tar jeg det veldig alvorlig, og derfor blir også samtykkeloven viktig, sier Mehl videre.

– Et slag i magen

Regjeringen har i Hurdalsplattformen varslet at de vil foreslå en samtykkelov, men har så langt ikke sagt noe om når den vil komme. For to uker siden satte Mehl ned et eget voldtektsutvalg som skal se på konsekvensene av voldtekt.

Den 13. april er det høringsfrist for forslaget fra Straffelovrådet som like før jul leverte sin utredning. Der er det ikke foreslått en eksplisitt samtykkelov. Rådet går derimot inn for en tilpasning av dagens lover om voldtekt som også omfatter et verbalt eller fysisk uttrykk om samtykke til sex.

Dette forslaget har flere reagert på, blant annet Amnesty som mener Norge vil ende opp med straffelov som ikke entydig fastslår at seksuell omgang uten samtykke er voldtekt.

– Dagens tall fra NKVTS er et slag i magen for likestillingslandet Norge. Det som er enda mer graverende, er at den nye undersøkelsen kun tar for seg tilfeller som regnes som voldtekt etter dagens lov. Hadde vi hatt en samtykkelov i Norge, ville tallene vært enda høyere, sier fagrådgiver Patricia Kaatee i Amnesty.

– Det er på høy tid å få en lov som tydelig fastslår at den som tier, ikke samtykker. Begge må delta frivillig og samtykke til seksuell omgang, hvis ikke er det voldtekt, sier Kaatee

Krever samtykkelov

SV mener tallene viser at det er på høy tid at noe må gjøres. Justispolitisk talsperson Andreas Sjalg Unneland vil ha en krisepakke om voldtekt.

– Denne rapporten understreker at voldtekt er et samfunnsproblem, og derfor trenger vi en god samtykkelov som tydeliggjøre lovverket og bidrar til å styrke lovens preventive effekt, sier Unneland.

Også Miljøpartiet De Grønne etterlyser samtykkeloven. Stortingsrepresentant Rasmus Hansson sier opplysningene i den nye undersøkelsen, som også har med sovevoldtekter, gjør det enda tydelige hvorfor det må komme et krav om eksplisitt samtykke i lovverket.

– Ingen gutter eller menn skal tro det er greit, bare fordi kvinnen ikke protesterer. Vi kan ikke ha en undersøkelse til med sånne tall. Svaret er opplagt, det er en samtykkelov som gjør det helt klart at bare et ja er et ja. Alt annet er overgrep. Loven må komme omgående, sier Hansson.

Ikke egen samtykkelov

Høyre mener derimot at forslaget til lovendring fra Straffelovrådet, som i sin tid ble satt ned av daværende justisminister Monica Mæland (H), er tilstrekkelig og vil sikre krav til samtykke i forkant av seksuelle handlinger.

– I utredningen som er på høring, er det gode forslag til justeringer i lovverket som vi i Høyre mener er fornuftige, sier justispolitisk talsmann Sveinung Stensland i Høyre til NTB.

Han etterlyser også en diskusjon om holdninger til grensesetting og respekt for hverandre.

– Det virker som om det er noen grenser som er fjernet, og at foreldrene har overlatt for mye ansvaret for oppdragelsen til andre, sier Stensland.

Voldens prislapp

Undersøkelsen fra NKVTS er en stor kartleggingsstudie som også klart viser at det er sammenheng mellom hvem som utsettes for vold og overgrep, og utdanningsnivå, levevilkår og andre sosioøkonomiske faktorer.

De som utsettes for vold og overgrep som barn, løper også større risiko for å bli utsatt voldtekt og vold i voksen alder.

Onsdag vil Mehl få overlevert en studie av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av vold i nære relasjoner. Forskerne fra Menon Economics har tallfestet at vold i nære relasjoner utgjorde 92,7 milliarder kroner i 2021.

(©NTB)

Mer om