Annonse

Valgguide: Slik fungerer det amerikanske nominasjonsvalget

SOL gir deg en forenklet oversikt over valget i USA.



Det er ikke nødvendigvis slik at den mest populære kandidaten er den som blir President i USA.

Dette så vi for eksempel for 16 år siden, i 2000, da Al Gore fikk 48,4 prosent av alle stemmene, mens George W. Bush fikk 47,9 prosent. Det var til slutt sistnevnte som flyttet inn i Det hvite hus.

Les også: SOL samler siste nytt om valget i USA

Så hvordan er det egentlig det amerikanske valgsystemet fungerer? Hvem er det som bestemmer hvilken kandidat som skal styre landet de neste fire årene hvis det ikke er velgerne?

SOL byr på en enkel forklaring av et komplisert valgsystem:


 


  1. Kandidatene


    Da kalenderen viste 23. februar 2016 hadde hele 1581 mennesker registrert seg som kandidater hos Den føderale valgkommisjonen, skriver Ballotpedia.com. Av dem er det bare 11 som enda er med i valgkampen:

    Demokrater
    Hillary Clinton
    Roque De La Fuente
    Bernie Sanders

    Republikanere
    Ben Carson
    Ted Cruz
    John Kasich
    Marco Rubio
    Donald Trump

    Tredjepartikandidater
    Gary Johnson (Libertarian)
    Jill Stein (Green)
    Michael Bloomberg (Independent)


  2. Nominasjonsvalgene


    Valget, som foregår i USA akkurat nå, er den innledende valgrunden der hvert av de politiske partiene skal velge hvilken kandidat som skal stille i presidentvalget.

    Mellom 1. februar til 14. juni avholdes det nominasjonsvalg i alle 50 statene, og dette gjøres på en av to måter: Primærvalg eller det som kalles en "Caucus". Sistnevnte er et slags allmøte hvor man stemmer seg frem til, eller diskuterer seg frem til, et resultat, skriver Nettavisen.

    Primærvalgene på sin side kan være lukket, halvlukket, åpne eller halvåpne.
    Ved åpent valg kan en velger stemme på hvilken som helst kandidat uavhengig av egen partitilknytning, mens i et lukket valg kan velgeren kun stemme hvis de er registrert som «velger» med tilhørighet til partiet.

    Dersom valget er halvåpent må velgeren offentlig erklære hvilket primærvalg de vil delta i før avstemning, og hvis det er halvlukket må velgeren enten være registrert som «velger» med tilhørighet til partiet eller være en «velger» som ikke har erklært tilhørighet til noe parti (såkalt «independent»).

    Les også: Full oversikt og datoer for nominasjonsvalgene og TV-debattene

    Kilde: Wikipedia


  3.  Delegater og Superdelegater


    For at en kandidat skal vinne nominasjonskampen innad i sitt parti trenger de et flertall av stemmer fra partiets delegater.

    For Demokratene betyr det 2382 stemmer av 4763 mulige, mens det hos Republikanerne er 1237 stemmer av 2472 mulige. Antallet delegater kan forandre seg, men dette var tallene som gjaldt den 24. februar i år, ifølge Ballotpedia.com.

    Delegatene deles inn i to kategorier: "Forpliktede delegater" og "Superdelegater".

    De forpliktede delegatene har på forhånd kunngjort hvilken kandidat de støtter, og fordeles mellom kandidatene basert på deres oppslutning blant velgerne.

    Superdelegatene er ikke forpliktet til å stemme på en bestemt kandidat, og bestemmer seg for hvem de gir sin stemme til uavhengig av nominasjonsvalgene.

    Antallet forpliktede delegater er fastsatt for hver enkelt delstat, mens antallet «superdelegater» kan i teorien forandre seg i løpet av valgkampen.

    Dette betyr at en kandidat kan vinne folkets stemmer under primærvalg i en stat, men likevel få mindre delegater enn en kandidat som fikk færre stemmer.

    Kilde: Wikiedia


  4. "Super-Tuesday"


    Det finnes noen datoer i et ellers langtekkelig nominasjonsvalg som er veldig viktige og som kommer til å følges med argusøyne. En av disse er tirsdag 1. mars, også kalt "Super Tuesday".

    Dette er dagen nesten halvparten av de amerikanske delstatene holder sitt nominasjonsvalg, og det blir omtalt som den nest viktigste tirsdagen når det kommer til den politiske prosessen i USA, i følge Howstuffworks.com.

    Mye av grunnen til denne tirsdagen er så "super" er fordi det gir en pekepinn på hvor godt en kandidat gjør det i forhold til andre kandidater fra eget parti, men også sammenlignet med kandidater fra motsatt parti.

    Med så mange stater ender man ofte, men ikke alltid, opp med at en kandidat får et solid forsprang på motkandidatene sine, og at noen kandidater trekker seg fra nominasjonskampen, skriver Time Magazine.

    Les mer: Alt om "Super Tuesday"


  5. Landskonferansene


    Selve nominasjonskampen, og valget av hvilken kandidat som skal stille for sitt parti i Presidentvalget, avsluttes med de to store partienes landskonferanser i juli.

    Demokratene avholder sin konferanse den 25. juli i Philadelphia, Pennsylvania, og Republikanerne har sin den 18. juli Cleveland, Ohio.

    Ofte så er det avgjort i god tid før landskonferansene hvilken kandidat som har flest av delegatenes stemmer, men dette betyr ikke at nominasjonskampen er avgjort. Partiene er faktisk ikke pålagt å nominere han eller hun med flest stemmer.

    Det er også slik at dersom en delegat ikke har mulighet til å delta og avgi sin stemme på konferansen så faller den stemmen bort.

    Dersom det ikke er en tydelig leder blant kandidatene, og ingen klarer å sikre seg et flertall av stemmene får man det som kalles en "brokered convention".

    I en slik situasjon står alle delegater fritt til å stemme slik de vil, tross tidligere lovnader om å støtte en kandidat. Partiene ønsker å unngå disse situasjonene på grunn av den dårlige publisiteten og fordi de ønsker at deres kandidat skal fremstå som sterkest mulig og få tid til å starte på sin kampanje for å bli president.

    Kilde: Wikipedia


For et dypdykk i den amerkanske valgprosessen anbefaler SOL nettstedet BallotPedia.

Legg til sol_no på SnapChat

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder

Ellos rabattkoderLensway rabattkoderApollo rabattkoderRoom21 rabattkoderSportamore rabattkoder