Valget kan bli en historisk nedtur for KrF

KrF kjemper innbitt for ikke å havne under sperregrensa i årets stortingsvalg. Det vil i tilfellet bli første gang i etterkrigstida.

KrF kan havne under sperregrensa for første gang siden 1945. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
KrF kan havne under sperregrensa for første gang siden 1945. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Sannsynlighetsberegninger viser at KrF bare har 26,9 prosent sjanse for å havne over sperregrensa.

– Det er potensielt veldig dramatisk og et rekorddårlig valg for KrF, sier valgforsker Johannes Bergh til NTB.

– Det vil være noe helt nytt for partiet. Og det er vanskelig å se for seg hvordan de skal greie å snu en slik utvikling.

Med et resultat under 4 prosent ligger KrF an til å få bare tre mandater i Stortinget til høsten. De går til tre av partiets fire ministre i dagens regjering – Kjell Ingolf Ropstad (Vest-Agder), Olaug Bollestad (Rogaland) og Dag-Inge Ulstein (Hordaland).

28 måneder under sperregrensa

Siden november 2018 har KrF kun én gang havnet over – eller rettere sagt på – sperregrensa på de månedlige gjennomsnittsmålingene til Poll of polls. I februar 2020 ble de målt til akkurat 4 prosent.

Å komme over sperregrensa er svært viktig fordi det gir partiene rett til en andel av de 15 utjevningsmandatene. For KrF betyr det et fall fra åtte til tre stortingsrepresentanter – og et tap av alle ressursene som følger med representantene.

I forrige uke fikk KrF en gjennomsnittlig oppslutning på 3,6 prosent, og på den siste fylkesmålingen får partiet 3,4 prosent.

Det er milevis unna toppåret 1997, da KrF sanket 13,7 prosent av stemmene.

Men helt siden da, med unntak av 2013, har KrF gått tilbake, påpeker valgforsker Jonas Stein ved Universitetet i Tromsø.

– En av grunnene er at mange av KrFs historiske kampsaker, som abortsaken, er tapt, sier han.

Kjell Ingolf Ropstad ledet høyresiden i KrF og tok over som partileder etter retningsvalget i 2018. Han tok partiet i regjering med Høyre, Frp og Venstre. Nå kan han bli straffet av velgerne. Foto: Torstein Bøe / NTB
Kjell Ingolf Ropstad ledet høyresiden i KrF og tok over som partileder etter retningsvalget i 2018. Han tok partiet i regjering med Høyre, Frp og Venstre. Nå kan han bli straffet av velgerne. Foto: Torstein Bøe / NTB Vis mer

Bakteppe: Retningsvalg

Et bakteppe for årets nedtur er det mye omtalte retningsvalget høsten 2018, da KrF skulle velge om de framover skulle samarbeide med borgerlig eller rødgrønn side.

Som kjent vant de «blå», anført av daværende nestleder og nåværende partileder Kjell Ingolf Ropstad.

Flere advarte den gang om at en høyredreining kunne resultere i en lavere oppslutning om KrF.

KrFs generalsekretær Geir Morten Nilsen mener at retningsvalget har hatt liten betydning.

– Om lag ni av ti av dem som stemte på KrF i 2017, oppgir at de fortsatt liker KrF. Dette er et høyt tall, sier han til NTB.

Retningsvalget har uansett ikke ført til at KrF har fått noen nye velgere, samtidig som grunnfjellet av lojale velgere blir mindre og mindre, påpeker Bergh.

– Dermed er partiet på en veldig negativ kurs, sier han.

Satt seg på gjerdet

Etter retningsstriden meldte flere sentrale KrF-ere seg ut av partiet. Noen av dem var med på å danne partiet Sentrum, som sammen med Partiet De Kristne (PDK) nå utfordrer KrF.

Men velgerlekkasjer til Sentrum og PDK er ikke KrFs største problem, ifølge Johan Giertsen i Poll of polls.

– Lekkasjen er marginal. KrFs problem er å få dem som stemte på dem sist, til å stemme på dem igjen, sier Giertsen til NTB og peker på at 22.000 KrF-velgere har satt seg på gjerdet.

Men alt håp er ikke ute, understreker han.

– Nei, nei. KrF har en styrke i høy velgerlojalitet.

– Har trua

Ifølge Jonas Stein står kampen om bare noen hundre eller noen tusen stemmer.

– Det målingene kanskje ikke klarer å fange opp, er om noen Høyre-velgere vil stemme taktisk, eller om KrF klarer å hente velgere fra PDK, sier han.

Selv har KrF fortsatt trua på at de skal greie å forsere den magiske grensa.

– Det er klart for alle at dette valget kan avgjøres av svært få stemmer. Vi har aldri sett en lignende situasjon før. Om vi klarer å overbevise gjerdesitterne, kan det avgjøre hele valget, sier Geir Morten Nilsen.

(©NTB)

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

sol er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer