Uttalte seg om Trumps mentale helse, så ble norske psykiatere advart

Flere psykologer og psykiatere viser til Donald Trumps mentale helse for å forklare handlingene hans. Men å snakke om dette er omstridt, både i USA og Norge.

Daværende president Donald Trump utenfor Det hvite hus 12. januar, en uke etter at Trump-tilhengere stormet Kongressen. Foto: Gerald Herbert / AP / NTB
Daværende president Donald Trump utenfor Det hvite hus 12. januar, en uke etter at Trump-tilhengere stormet Kongressen. Foto: Gerald Herbert / AP / NTB Vis mer
Publisert

Tirsdag begynte den andre riksrettssaken mot Trump, som denne gangen står tiltalt for å ha oppildnet folkemengden som stormet Kongressen.

Selv om han neppe blir dømt, er han langt mer politisk isolert nå enn etter presidentvalget for noen måneder siden. Han har mistet både Twitter-kontoen, viktige republikanske allierte og forretningspartnere.

Årsaken er Kongress-stormingen i kjølvannet av Trumps gjentatte, udokumenterte påstander om valgfusk.

– Trump klarte ikke å forholde seg til nederlaget, noe som endte i total benekting, hevder psykologspesialist og ekspert på rettspsykiatri Pål Grøndahl overfor NTB.

Peker på symptomer

I etterkant av Kongress-stormingen sluttet Grøndahl seg til en rekke andre psykologer og psykiatere som mener det blir utilstrekkelig å prøve å forstå Trumps handlinger kun som ledd i en politisk maktkamp.

I stedet har de vist til hans mentale helse. De har advart om at Trump høyst sannsynlig har en personlighetsforstyrrelse som preger beslutningene han tar.

Mange av dem har også uttalt seg konkret om hvilken lidelse det kan være snakk om – og vist til personlighetsforstyrrelser som kjennetegnes av intenst oppmerksomhetsbehov, løgnaktighet, lite empati og tendenser til paranoia.

Men at fagfolk går offentlig ut og nærmest setter diagnoser på kjente mennesker de ikke har møtt, er omstridt.

I forrige uke gikk Rådet for legeetikk offentlig ut og advarte norske psykiatere mot å sette diagnoser på Donald Trump.

I USA valgte den Amerikanske psykiatriforeningen å innskjerpe sin regel mot såkalte fjerndiagnoser i 2017. Årsaken var at en rekke fagfolk hadde uttalt seg om Trump.

Prøvde å advare

Både i USA og Norge har de etiske anbefalingene fått kraftig motbør fra psykologer og psykiatere som mener det tvert imot kan være viktig å diskutere psyken til politiske ledere.

En av dem som har vært mest kritisk i USA, er psykiateren Bandy X. Lee, som har vært ansatt ved Yale-universitetet. Hun mener det etiske regelverket har bidratt til å kneble dem som har forsøkt å advare om at Trump har en psykisk forstyrrelse som gjør ham til en farlig leder.

Hun har tidligere vist til at Trump i prinsippet har hatt full kontroll over USAs atomvåpen.

I Norge har psykologen Jørgen Flor og psykiatriprofessor Sigmund Karterud gått offentlig ut mot den nye anbefalingen fra Rådet for legeetikk.

– Her dreier det seg om en diskusjon om noe som har rystet offentligheten over hele verden. Blant annet innbefatter det et destruktivt samspill mellom Donald Trumps personlighet og hans følgerskare, skrev Karterud i et innlegg i Aftenposten i forrige uke.

Uetisk å tie?

Bakgrunnen for anbefalingen fra Rådet for legeetikk var at både Flor og Karterud hadde uttalt seg om Trumps psykiske helse. Flor spurte om det er uetisk av psykologer og psykiatere å være tause om temaet.

Selv sitter Flor i Fagetisk råd i Norsk psykologforening, som så langt ikke har kommet med noen offisiell uttalelse om saken.

Pål Grøndahl sier han tidligere lot være å svare når han fikk spørsmål om Trumps psykiske helse. Men han ombestemte seg etter at Trump-tilhengere stormet Kongressen.

– Folk må få rede på at dette ser ut til å være resultatet av mental lidelse, mener Grøndahl.

Han tror ikke Trumps spesielle personlighet bare er en rolle som den tidligere realitystjernen inntar i offentligheten.

Et avgjørende spørsmål i riksrettssaken er om det reelt sett var Trumps skyld at tilhengerne hans stormet Kongressen. Selv har han avvist dette og tatt avstand fra og voldshandlingene 6. januar.

Tidligere har Trump flere ganger kritisert medier som har omtalt hans psykiske helse. Ved én anledning viste han til alt han har oppnådd i karrieren før han beskrev seg selv som et «veldig stabilt geni».

Ble motivert

I 2018 tok Trump en kognitiv test i forbindelse med en legesjekk. Bakgrunnen var saker i mediene der det ble stilt spørsmål ved hans psykiske tilstand.

Legen i Det hvite hus opplyste at Trump besto testen med glans. Psykiater Bandy X. Lee påpekte at testen var egnet til å fange opp begynnende demens, ikke psykologiske problemer.

Mens psykiatere og psykologer viser til Trumps mentale tilstand, har politiske analytikere lett etter rasjonelle motiver bak handlingene hans i etterkant av valget.

USA-ekspert Alf Tomas Tønnessen har påpekt at anklagene om valgfusk var et effektivt middel for å motivere Trumps ivrigste tilhengere.

I perioden etter valget klarte Trump å samle inn store pengesummer til sin politiske kamp for å få omgjort de offisielle valgresultatene.

Likevel tror ikke Tønnessen at Trump noen gang var nær ved å få beholde makten. Omtrent alle søksmålene hans ble avvist i rettsvesenet – og inntrengerne i Kongressen ble kastet ut i løpet av noen timer.

(©NTB)

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

sol er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer