Ut mot Høyre-avgift: - Dyrere mat er ikke det vi trenger nå

Høyre vil innføre en avgift på melkekartonger som øker melkeprisen med 1,6 kroner. I tillegg vil de ha en ny «kjøttavgift». Finansministeren rister på hodet.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) spøker med at han blir «sur som surmelk» av Høyres forslag om avgift på melkekartonger. De åtte melkekartongene han bærer i sin favn, ville blitt 12,50 kroner dyrere med Høyres avgift. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) spøker med at han blir «sur som surmelk» av Høyres forslag om avgift på melkekartonger. De åtte melkekartongene han bærer i sin favn, ville blitt 12,50 kroner dyrere med Høyres avgift. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Sol på Facebook!

– Det er ingen grunn til at staten skal innføre en ny avgift på melk, slik som Høyre nå ønsker. Det er absolutt ikke det vi trenger, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til NTB.

Han har tatt turen til Finansdepartementets nærbutikk, Prix i VG-huset i Oslo, for å markere motstand mot Høyres alternative statsbudsjett.

I budsjettet, som kom torsdag, foreslår partiet å fjerne avgiftsfritaket for engangsemballasje på melk og kakaoprodukter. De foreslo et lignende grep i fjor.

– Melken blir jo nesten 10 prosent dyrere med dette forslaget. Mat er dyrt nok, sier Vedum.

– Utrolig uklokt

Den nevnte avgiften, er på 1,38 kroner per kartong, ifølge Finansdepartementet. Men siden man også må betale moms på avgift, blir den reelle ekstraprisen på melk 1,58 kroner med Høyres forslag. Med melkepriser på rundt 20 kroner literen, øker prisen med cirka 8 prosent.

Høyres tiltak vil gi 500 millioner kroner mer i statskassen årlig. I stedet prioriterer partiet blant annet skattekutt på 9,5 milliarder kroner.

Men miljøeffekten av melkekartongavgiften er usikker, slår Høyre selv fast.

– Det er helt utrolig uklokt å foreslå målrettede avgifter som gjør handlekurven dyrere. For det er det dette er. De vil at staten skal tjene litt mer penger på hver melkekartong som er solgt, sier Vedum.

– Men dere foreslår jo også en del avgiftsøkninger i statsbudsjettet. Hva er det som gjør at de avgiftsøkningene er så mye smartere enn Høyre sine?

– Vi har ingen sånne avgiftsøkninger på mat, sier Vedum, og skryter av at bilavgiftene blir kuttet i regjeringens statsbudsjett.

– Kjøttavgift

Finansministeren reagerer også sterkt på en annen avgift Høyre vil innføre, nemlig klimagassavgift i landbruket. Med dette grepet henter Høyre inn 450 millioner kroner.

– Det er i praksis en kjøttavgift, sier Vedum.

Det vil han ikke ha noe av.

Vedum bor selv på gård, og er kjent for å være en uttalt kjøttelsker. Han plukker med seg så mange melkekartonger han kan bære, og poserer også med både fenalår og kjøttdeig.

– Målet vårt er å få ned prisveksten. Heldigvis er den lavere nå enn for et år siden. Når Høyre gjør målrettede avgiftsgrep som de vet at vil øke prisen på handlekurven, så er det veldig uklokt, sier han.

I sitt alternative budsjett, skriver Høyre at de vil arbeide for å dempe veksten i matprisene. Vedum mener at grepene de gjør, i stedet bidrar til det motsatte.

Vil kutte utslipp

Bonde og Høyres landbruks- og dagligvarepolitiske talsperson Lene Westgaard-Halle mener Vedum fraskriver seg ansvaret for de høye matvareprisene folk nå opplever.

Hun peker på at Høyre fikk flertall for et matmakt-forlik på Stortinget våren 2022, med grep for å bedre konkurransen og dempe prisveksten i dagligvarebransjen.

– Vedum og regjeringen har ikke gjennomført ett eneste av disse tiltakene ennå. Det Vedum derimot har gjort, er å øke matvareprisene gjennom å justere opp den såkalte målprisen i jordbruksoppgjørene, altså å øke prissettingen av norske landbruksvarer, sier Westgaard-Halle.

Når det gjelder kjøtt og CO2-avgift i landbruket, så svarer Høyre-politikeren:

– Jeg er ikke overrasket over at regjeringen ikke er opptatt av klima, eller at Senterpartiet vil skjerme landbrukssektoren for grep alle andre næringer må ta. Men jeg er overrasket over at Vedum ikke innser at å satse mer på frukt, grønt og korn gjør at vi både øker selvforsyningsgraden og kutter utslipp samtidig.

(©NTB)

Mer om