- Usikkert hvor lenge den beholder populariteten i Norge

Avokadoens tiår er over, matlaging gikk online, bloggere, du og jeg tok over for kjendiskokker. Når alt du spiser blir vist fram, definerer det deg som person.

(Foto: Nataliya Arzamasova / Shutterstock / NTB scanpix)
(Foto: Nataliya Arzamasova / Shutterstock / NTB scanpix) Vis mer

Mer enn noe annet handlet tiåret vi har lagt bak oss, om å synliggjøre mat, ikke bare i sosiale medier og på blogger, men også gjennom bevisstgjøring rundt hva maten inneholder og hvilken betydning ingrediensene har for vår fysiske og mentale helse. Smaken? Den er iallfall ikke det viktigste lenger.

– Dette handler om å velge mat slik at den skal reflektere vår personlighet. Det bildet man gir av seg selv, er blitt veldig viktig nå, og det du spiser, sender et signal om hvem du er. Du vil helst være beundret, da er det bra å spise sunt og bærekraftig. Slik var det ikke før, sier seniorforsker på innovasjon i Nofima, Antje Gonera til NTB.

Sunt og grønt

Mot slutten av fjoråret var det mange som oppsummerte tiårets globale mattrender, og noen trender går igjen på de fleste listene. Avokadoen og det sunne fettet. Trenddiettene, klimafokus, rene råvarer og grønnsaker fikk en ny vår, sommer og høst.

Fra norsk ståsted kan Gonera nikke gjenkjennende til flere av dem.

– Avokado var stort i Norge. Men etter hvert som bærekraftsdiskusjonen kom, kom det fram at den krever mye vann, og den har medført mye nedhogging av regnskog. Så det er usikkert hvor lenge den beholder populariteten i Norge, påpeker hun.

Ut med kokken

Det var også tiåret da kjendiskokker på TV mistet sendetid, mens folk tok skjeen og smarttelefonen i egne hender, danderte ingredienser i en ny bowl, sørget for godt lys og tok bilde ovenfra.

Teknologiens betydning for hva, hvor og hvordan vi nå spiser, har vært enorm. Fra nettsteder og apper som sammenligner kvaliteten på restauranter, til leveringsmuligheter på døra, matkasser i alle varianter og tilgang på all verdens menyer og oppskrifter på nett, bare et søk unna og med en illustrerende video ved siden av – lagt ut av en blogger ingen visste hvem var i 2009. Ikke minst er det kommet en enorm mengde halvfabrikater som skal lokke med å gjøre det lett å lage mat «fra bunnen av».

– Tidsklemma er stor, og mange har ikke matlagingskunnskap lenger, for ferdigretter er så stort, alt handler om å gjøre minst mulig jobb, så folk kan ikke lage mat fra bunn lenger. Flere sliter med å finne på noe å lage, særlig hvis de skal utelate kjøtt, sier Gonera.

Hun foreslår at folk bruker kantiner mer aktivt for å hente inspirasjon og prøve nye retter. Terskelen for å prøve noe nytt er mye lavere når andre lager maten til deg.

Nordisk stolthet

Gonera er opprinnelig fra Tyskland og forteller hvordan hun i tiårets tidsånd tok med norsk gin dit. Den høstet ros for sin friske renhet med en smak av skog. I kjølvannet av at de danske Noma-kokkene René Redzepi og Claus Meyer i 2003 introduserte begrepet «Ny nordisk mat», vokste det fram en stolthet og en bevissthet rundt sunne, lokale norske råvarer og tradisjon.

– Regjeringen har satset sterkt på lokalproduserte varer, og det har gått veldig bra. Målet med å nå 10 milliarder kroner i omsetning i 2025 var allerede nådd i 2019. Det er blitt mye bedre utvalg i oster de siste årene, både bedre norske oster og import, sier hun.

Gonera sier også at selv om konsum av potet gikk mye ned på grunn av lavkarbokostholdet og nye internasjonale retter, har poteten fått en liten renessanse i forbindelse med bærekraftsdiskusjon og spis norsk-kampanjen.

Spennende framtid

Gonera er allerede i gang med å se på konsekvensene nordmenns tid i karantene vil få for kostholdet og holdningen til maten vår framover.

– Det vil helt klart få mye å si for hvordan vi tenker om hva vi spiser, hvor maten og råvarene vår kommer fra, sier hun.

Hun sier at med all kunnskapen og den nye bevisstheten er det lett å bli forvirret, særlig i Norge, der det for eksempel er litt andre forutsetninger for landbruket enn i mange andre land.

– Det jeg liker godt i Norge, er at etter at folk ble litt bærekraftforvirret, ble det nyansert hvor bærekraftig norsk landbruk faktisk er. Og så kom Norges Bondelag med et slagord: Spis norsk, spis sesong og spis opp. Det er en fin oppsummering av akkurat hva som er viktig. Det slo nok an, og budskapet er lett å forstå, sier Gonera.

(©NTB)