I løpet av terminen kommer en rekke andre kontroversielle saker opp til behandling, blant annet om retten til å bære våpen og spørsmål knyttet til religion.

Etter halvannet års avbrudd på grunn av koronapandemien returnerer de ni dommerne i USAs høyesterett nå til salen sin for å møtes i plenum.

Det blir den første hele terminen etter at tidligere president Donald Trump utnevnte konservative Amy Coney Barrett til å overta plassen til det liberale ikonet Ruth Bader Ginsburg.

Handlet raskt

Da Ginsburg døde i september handlet Trump og det republikanske flertallet i Senatet raskt for å erstatte henne før valget i tilfelle Trump tapte – noe han gjorde.

Dermed styrket de det konservative flertallet i domstolen, som nå består av seks konservative og tre liberale dommere, selv om høyesterettsjustitiarius John Roberts til tider stemmer sammen med de liberale.

Med abort, våpen og religion allerede på agendaen, og en mulig strid om kvotering i kulissene, ligger det an til at høyesterett blir direkte engasjert i de pågående kulturkrigene i USA, ifølge professor David Strauss ved Chicago-universitetet.

Politiet aksjonerte mot norsk luksusvilla i jakten på svensk bombemann

Retten til abort i fare

Ingen sak blir større enn striden om kvinners rett til abort.

1. desember starter dommerne behandlingen av en lov i Mississippi som forbyr de fleste typer abort etter uke 15.

Lavere rettsinstanser stanset loven fordi den strider mot tidligere høyesterettskjennelser som gir statene anledning til å regulere, men ikke forby, abort fram til et foster er levedyktig rundt uke 24.

Det Mississippi er ute etter, er rett og slett å be høyesterett oppheve retten til abort som ble etablert med den såkalte Roe vs. Wade-kjennelsen i 1973 og Planned Parenthood vs. Casey-kjennelsen i 1992.

Mississippi er blant tolv delstater som har vedtatt slike lover som er blitt underkjent, men som kan tre i kraft om Roe vs. Wade oppheves.

Med fem stemmer mot fire åpnet høyesterett allerede i september for et forbud i praksis mot all abort etter uke 6, selv om ingen rettsinstans ennå har sett nærmere på lovens substans.

Tvil om troverdighet

Men den kjennelsen og Mississippi-saken kan sette USAs høyeste domstols troverdighet i fare, mener David Cole, juridisk direktør for borgerrettighetsorganisasjonen American Civil Liberties Union (ACLU).

Han sier at de samme argumentene som Mississippi nå setter fram, ble vurdert og avvist av høyesterett i 1992.

– Den eneste forskjellen fra da til nå er personene i høyesterett, sier Cole.

Jeff Wall, som jobbet i justisdepartementet under Trump, sier at retten kan vedta en kraftig utvidelse av retten til å bære våpen og gjøre slutt på kvotering av minoriteter på universiteter, men mener at det bare er abortsaken som har potensial til å rokke ved høyesteretts troverdighet blant folk.

Målinger viser imidlertid at oppslutningen om domstolen er allerede er dalende. En Gallup-måling fra slutten av september viser at bare 40 prosent av de spurte mener den gjør en god jobb, noe som er et nytt bunnivå. En undersøkelse fra Marquette Law School viser at 49 prosent hadde et positivt syn på domstolens arbeid i september, ned fra 60 prosent i juli.

Mangel på båtplasser: - Veldig bekymret

Kan utvide våpenrett

Våpensaken kommer på timeplanen mot slutten av november når høyesterett behandler New Yorks begrensninger av retten til å bære våpen på offentlig plass. Her får domstolen mulighet til å utvide våpenrettighetene som fastslås i det andre grunnlovstillegget (Second Amendment).

Før Barrett kom til, avviste høyesterettsdommerne rutinemessig slike saker, mot stemmene til noen konservative dommere.

Og inntil Barrett ble oppnevnt, var det åpent om Roberts ville bidra til flertall for utvidelse av retten til å bære våpen, eller ikke.

Skeptisk til endringer

Konservative Roberts er generelt skeptisk til å endre tidligere kjennelser og har derfor flere ganger stemt sammen med de liberale mot endringer og tippet balansen, noe som ofte frustrerte de andre konservative da fordelingen i domstolen var fem konservative og fire liberale.

Over 40 av USAs 50 stater har allerede gjort det lettere å bære våpen åpent i det offentlige. Men New York og California, to av landets folkerikeste stater, er blant dem som har streng regulering.

Saken bekymrer tilhengere av strengere kontroll.

– En utvidelse av det andre grunnlovstillegget kan innskrenke eller forby fornuftige løsninger som har vist seg effektive for å få slutt på vold med skytevåpen, sier Jonathan Lowy i våpenkontrollgruppa Brady.

Han holder fram delstatslover som krever konkret begrunnelse for å bære våpen, som eksempel på slike fornuftige løsninger.

Religion og kvotering

En sak fra Maine gir høyesterett anledning til å vurdere religiøse rettigheter på utdanningsområdet. Der har noen foreldre gått til retten for å kreve å få bruke statlige stipendier til religiøse skoler.

Kvotering er ennå ikke på dagsorden, men en sak om at Harvard kvoterer inn minoriteter ved opptak, kan komme til behandling.

Lavere rettsinstanser har gitt Harvard rett, men dette er en type sak der den mer konservative sammensetningen av høyesterett kan få betydning.

For bare fem år siden opprettholdt høyesterett retten til kvotering ved opptak, men det var før Trump fikk anledning til å utnevne tre konservative dommere.

Andre saker som kommer til behandling, gjelder dødsstraffen for mannen bak bomben ved Boston Marathon, og saker om hvorvidt myndighetene kan holde tilbake informasjon de mener kan skade nasjonal sikkerhet.

I de fleste av de store sakene kommer ingen kjennelse før til våren, fordi dommerne tar seg god tid til å gå gjennom stoffet og skrive og flikke på sine begrunnelser.

Slik blir starten for Ap-Sp-regjeringen: Hardkjør på budsjettet

Press på Breyer

Til våren vil trolig også Stephen Breyer signalisere om han vil fortsette eller trekke seg fra jobben han har hatt siden 1994. Det er ofte om våren at dommere går av, for å gi presidenten tid til å velge og utnevne en ny før høyesterett er tilbake fra sommerferien.

Noen liberale politikere har lagt press på allerede 83 år gamle, liberale Breyer for å trekke seg, slik at president Joe Biden får mulighet til å utnevne en ny liberal dommer som kan sitte lenge.

Høyesterettsdommerne sitter til de dør, eller til de trekker seg. Og situasjonen med Ginsburg har neppe unngått Breyers oppmerksomhet.

Hun ble sittende gjennom Barack Obamas periode og døde 87 år gammel bare litt over en måned før valget, mens Trump fortsatt var president.

Det ga ham en gyllen mulighet til å utnevne enda en konservativ dommer.

(©NTB)