Urovekkende tall: - Viser at terskelen for å be om hjelp er for høy

Om Høyre får det som de vil, skal alle kommuner innen 2030 kunne tilby rask psykisk helsehjelp til folk som sliter. Og hjelpen må faktisk hjelpe.

Urovekkende mange søker ikke hjelp for psykiske plager og lidelser, mener Høyres helsepolitiske talsperson Tone Wilhelmsen Trøen. Nå har partiet laget en plan for å rulle ut et lavterskeltilbud i alle landets kommuner. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Urovekkende mange søker ikke hjelp for psykiske plager og lidelser, mener Høyres helsepolitiske talsperson Tone Wilhelmsen Trøen. Nå har partiet laget en plan for å rulle ut et lavterskeltilbud i alle landets kommuner. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer
Publisert

Tirsdag legger Høyre fram en egen plan om hvordan partiet vil forsterke hjelpetilbudet til folk med psykiske plager eller lidelser.

I sentrum for planen «Hjelp som hjelper» er en nasjonal utrulling av lavterskeltilbudet Rask psykisk helsehjelp (RPH) i alle kommuner innen 2030.

– I dag er det kun rundt 70 kommuner og bydeler som har etablert Rask psykisk helsehjelp, til tross for at man vet at det hjelper for over 60 prosent av dem som går i behandling, sier Høyres helsepolitiske talsperson Tone Wilhelmsen Trøen.

Høyre vil også utvide aldersgrensen i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) til 25 år og innføre krav om oppsøkende behandlingsstem, såkalte ACT- og FACT-team, på tvers av stat og kommune.

Høy terskel

Angst og depresjon er lidelsene som rammer flest. Men omtrent bare én av ti med symptomer på depresjon og bare én av fire med symptomer på angstlidelse søker hjelp.

– Dette er urovekkende tall som viser at terskelen for å be om hjelp er for høy, sier Trøen.

Lange ventetider kan bidra til å heve terskelen, mener hun.

– Hvis flere får hjelp gjennom lavterskeltilbud fremfor at de må legges inn med alvorlig sykdom, er det bra. Vi kan ikke la mindre problemer få vokse seg så store at flere må inn i spesialisthelsetjenesten, sier hun.

Styrket forebygging

Høyres svar er å styrke det forebyggende arbeidet, blant annet i skolene, der partiet foreslår en tverrfaglig skolehelsetjeneste som omfatter både psykolog, miljøterapeut og helsesykepleier.

Samtidig er det viktig å sikre at hjelpen faktisk hjelper.

– Hjelp som hjelper, vil for de fleste være en lavterskeltjeneste uten henvisning, der en møter kvalifisert personell eller et digitalt hjelpetilbud, sier Trøen.

Samtidig er det vel kjent at mange kommuner har problemer med å få tak i psykologer og annet personell. Mindre kommuner bør gå sammen om å drifte et tilbud, mener Høyre.

Alle som får avslag om hjelp, skal få en faglig begrunnelse og anbefalinger om annen aktuell behandling. Dessuten skal dokumentert effekt av de ulike behandlingsformene og ikke minst brukernes opplevelse av tilbudet i langt større grad fanges opp og brukes aktivt til å forbedre tilbudet.

Spiseforstyrrelser

Høyre trekker også fram spiseforstyrrelser som et økende problem. I dag lider 88.000 nordmenn av en form for spiseforstyrrelse. Tre av fire er kvinner. Og de er både flere enn før, yngre enn før og sykere enn før, heter det i helseplanen.

Partiet vil derfor øke kapasiteten til å behandle spiseforstyrrelser med minst 10 prosent i alle helseregioner.

I tillegg vil partiet ha mer forskning på både årsaker til spiseforstyrrelser og effekten av ulike behandlingsmetoder.

(©NTB)

Mer om