Forskerne ser mange muligheter i å samle inn og bruke menneskeurin istedenfor kunstgjødsel. Urin framstår som en farbar vei for å redusere vår avhengighet av kjemikalier og redusere forurensning.
– Planter trenger næring – nitrogen, fosfor og kalium. Disse næringsstoffene er i maten vår før vi fordøyer og kvitter oss med næringsstoffene, for det meste i urinen, sier forsker Fabian Esculier ved det franske forskningsprogrammet OCAPI som ser på matsystem og søppelhåndtering.
Forurenser vannveier
Han ser store muligheter i å gjenvinne næringsstoffene fra menneskeurin. Det siste århundret har kunstgjødsel økt avlingene nok til å holde tritt med befolkningsveksten. Men kunstgjødsel brukt i store mengder finner sin vei til elvesystemer og andre vannveier der den forårsaker kvelende algeoppblomstring som kan drepe fisk og andre organismer i vannet.
Ifølge FN skaper ammoniakkdamp fra landbruket kombinert med avgassene fra kjøretøy en farlig luftforurensning. Bruk av kunstgjødsel fører også til utslipp av den potente klimagassen nitrogenoksid som bidrar til klimaendringene.
Men forurensningen kommer ikke bare fra åkeren.
– Moderne sanitæranlegg er en av hovedkildene til forurensning fra næringsstoffer. Urin står for 80 prosent av nitrogenet i kloakk og mer enn halvparten av fosforet. Men for å erstatte kunstgjødsel med urin trenger du mange ganger mer urin, sier Julia Cavicchi fra det amerikanske Rich Earth Institute.
Macron: - Vi er på vei inn i en matkrise uten sidestykke
Urinutskilling
Den åpenbare løsningen er å skille urinen fra kloakken. Men det er enklere sagt enn gjort. I tidligere tider ble menneskelige ekskrementer og dyremøkk kjørt ut på jordene som gjødsel.
– Urinutskillingssystemer er en langsiktig og fleksibel metode for avfallshåndtering og jordbruksproduksjon. Utskillelsen av syntetisk nitrogen er en betydelig kilde til drivhusgasser, og fosfor er en begrenset ikke-fornybar ressurs, sier Cavicchi til nyhetsbyrået AFP.
FN slo for to år siden fast at den globale kloakken kan forsyne verden med 13 prosent av all nitrogen, fosfor og kalsium som verdens samlede jordbruk etterspør.
Kloakken må bygges på nytt
Dersom verden går inn for å samle på urin, må hele kloakksystemet konstrueres på nytt. Det ble gjort i Sverige tidlig på 90-tallet da flere øko-landsbyer ble bygget. Testing av urinutskilling foregår nå i Sveits, Tyskland, USA, Sør-Afrika, Etiopia, India, Mexico og Frankrike.
– Det tar lang tid å introdusere økologiske innovasjoner, spesielt en nyvinning som er så radikal som urinutskilling, sier Tove Larsen i det sveitsiske Eawag-instituttet.
Hun forteller at de tidlige modellene enten ble oppfattet som upraktiske, eller de ble forbundet med luktplager fra oppsamlet urin. Nyere modeller skal ha fått bukt med disse problemene.
Krigen i Ukraina skaper sjokkbølger i valgkampen
– La urinen ligge
Når urinen er samlet opp, må den også behandles. Det er liten fare for at urin skal bære med seg smittsomme sykdommer. Derfor anbefaler Verdens helseorganisasjon (WHO) å la urinen være, men det er også mulig å pasteurisere urinen. Deretter finnes det flere metoder for å konsentrere eller fordampe urinvæsken slik at den blir mer konsentrert og billigere å frakte ut i åkeren.
En annen utfordring er å overbevise folk.
– Dette er et tema som berører det intime, sier Gisham Mercier, som er byplanlegger i Paris.
Etaten bygger en ny øko-vennlig bydel med butikker og 600 leiligheter i den franske hovedstaden. Her skal urininnsamling sørge for å gjødsle grøntarealet i bydelen.
Mercier ser et stort potensial i å samle urin fra kontorbygg og bygninger som ikke er knyttet til det offentlige kloakksystemet.
Hvor villig du er til å spise mat som er gjødslet med urin fra mennesker, varierer etter hvor du bor. En studie fant markante forskjeller fra land til land. Aksepten for å spise uringjødslet mat var høy i Kina, Frankrike og Uganda. I Portugal og Jordan var aksepten minst.
Vil ha kraftig prisøkning på frukt og grønt
(©NTB)
