Ukrainske atomanlegg bekymrer norske strålevernmyndigheter

Krigen i Ukraina gjør norske strålevernmyndigheter bekymret. Men det er ikke Tsjernobyl-anlegget de er mest urolige for.

Reaktor 4 i Tsjernobyl med den gamle sarkofagen, fotografert i 1996. Arkivfoto: Aleksander Nordahl / NTB
Reaktor 4 i Tsjernobyl med den gamle sarkofagen, fotografert i 1996. Arkivfoto: Aleksander Nordahl / NTB Vis mer
Publisert

Følg Sol på Instagram og meld deg på nyhetsbrevet fra redaktøren vår!

Det som bekymrer mest, er derimot de mange andre virksomme reaktorene som sørger for store deler av elektrisiteten folk i Ukraina trenger.

Ukraina får halvparten av sitt strømforbruk dekket av de 15 reaktorene. Astrid Liland, avdelingsdirektør for beredskap i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), understreker at de har et annet design enn anlegget der ulykken skjedde i 1986.

– Så vi vil ikke få akkurat det samme ulykkesforløpet og ikke så store konsekvenser som ved ulykken i Tsjernobyl, sier Liland.

Tidenes verste atomulykke

Reaktor 4 ved kjernekraftanlegget i Tsjernobyl eksploderte natt til 26. april 1986 i forbindelse med testing under et årlig vedlikehold. Dette regnes som tidenes verste atomulykke.

Etter hvert ble reaktoren dekket av en sarkofag. Langt på overtid, og da dette skallet holdt på å gå i oppløsning, gjorde et internasjonalt samarbeid at en ny, ti meter tykk stålsarkofag kom på plass i 2016.

Også etter dette har det vært strenge restriksjoner på bevegelser i området – som likevel har vært et yndet mål for turister som sikter mot å oppleve noe litt utenom det vanlige.

Erobret av russerne

Torsdag kveld opplyste Ukrainas president via en rådgiver at russiske styrker har erobret det tidligere atomkraftverket, som ligger rundt 13 mil nord for hovedstaden Kyiv.

Da var status og tilstand for anlegget ikke kjent.

– Våre styrker ofrer livet for å hindre en gjentakelse av tragedien fra 1986, skrev Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj på Twitter tidligere torsdag.

Kan virvles opp

Det er mye radioaktiv forurensning i området, forklarer Liland.

– Trefninger vil kunne føre til at det virvles opp og sprer seg i nærområdene. Selve ulykken er ikke mulig å gjenskape, for reaktorene der er ikke i drift, sier hun til NTB.

Ved skogbranner i området har radioaktiv forurensning blitt virvlet opp. Med følsomme måleinstrumenter har DSA kunne registrere dette også i Norge.

– Det er så ørsmå mengder at det ikke har betydning for liv og helse, men for folk i nærområdet vil det ha større betydning, sier avdelingsdirektøren.

Mer bekymret for de andre

Men DSA er altså mer bekymret for de 15 andre reaktorene som fortsatt er i drift i Ukraina, blant dem det største anlegget for atomkraft i Europa.

– Sikkerheten er avhengig av kvalifisert personell og av kritisk infrastruktur som strøm og vann. Vår bekymring er at de ikke får strøm og vann, eller at ansatte ikke kommer seg på jobb. Hvis anleggene blir tatt over at militære styrker, er det uvisst hva som kan skje. Det er ikke hvem som helst som kan drive et kjernekraftverk, sier Astrid Liland.

Kan få konsekvenser

Samtidig vil det kunne få store konsekvenser for Norge dersom vinden blåser hitover.

Avdelingsdirektøren trekker også fram at en tidligere ikke har noen erfaring med aktive kamphandlinger i land med operative kjernekraftverk

– Så vi er jo bekymret for det, sier Astrid Liland.

Etter Krim-krisen i 2014 mistet ukrainske myndigheter kontrollen over en rekke radioaktive kilder som brukes i forskning, medisin og industri, og DSA er også nå bekymret for at slikt kan komme på avveie og misbrukes.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

sol er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer