Følg Sol på Facebook!
Beslutningen ble kunngjort av de etnisk armenske separatist-myndighetene torsdag. Nagorno-Karabakh ble erobret av aserbajdsjanske regjeringsstyrker i en lynoffensiv forrige uke.
Regionens separatistleder Samvel Shakramanyan har signert en erklæring som sier at separatiststyret i regionen skal oppløses innen 1. januar neste år.
Dokumentet siterer en våpenhvileavtale som ble inngått med Aserbajdsjan forrige uke, der separatistene lovet å overgi våpnene sine i bytte mot trygg passasje for sine innbyggere.
Over halvparten har flyktet
Over halvparten av befolkningen i utbryterregionen har krysset grensen til Armenia siden offensiven startet.
Ifølge en talsperson for Armenias statsminister har 65.036 personer krysset den armenske grensen fra regionen. Bilder fra regionen de siste dagene viser lange bilkøer ut av området. Det har skjedd på kun få dager, da Aserbajdsjan først søndag opphevet veisperringen rundt regionen søndag.
Armenias statsminister Nikol Pashinyan hevder alle etniske armenere i Nagorno-Karabakh vil ha forlatt regionen i løpet av de neste dagene. Han anklager Aserbajdsjan for å begå etnisk rensing av armenere i utbryterregionen.
– Ifølge vår egen analyse vil det i de kommende dagene ikke være noen armenere igjen i Nagorno-Karabakh. Dette er etnisk rensing, noe vi har advart det internasjonale verdenssamfunnet om i lang tid, sier Pashinyan.
Fengslet tidligere separatistleder
Onsdag ble den tidligere sjefen for separatistene, Ruben Vardanyan, pågrepet av aserbajdsjanske myndigheter idet han også prøvde å flykte til Armenia. Vardanyan har ifølge grensevakten blitt brakt til Aserbajdsjans hovedstad Baku og er overlevert til «relevante statlige organer».
Aserbajdsjanske sikkerhetsmyndigheter opplyser torsdag at Vardanyan er siktet for å ulovlig ha krysset den aserbajdsjanske grensen og for å ha «finansiert terrorisme». Han skal sitte i varetekt fram til en rettssak.
Lang konflikt
Nagorno-Karabakh er internasjonalt anerkjent som en del av Aserbajdsjan, men har vært styrt av armenske separatister i over 30 år. I en seks ukers krig i 2020 tok imidlertid Aserbajdsjan tilbake deler av regionen som armenske styrker hadde gjort krav på i konflikten i 1994.
FN-topp: – Ekstremt bekymret
I desember innførte Aserbajdsjan en blokade av den eneste veien som forbinder Nagorno-Karabakh til Armenia med påstand om at armenske myndigheter brukte veien til mineralutvinning og ulovlig våpensmugling til regionens separatiststyrker.
Armenia hevdet på sin side at veiblokaden hindret nødvendige mat -og drivstoffleveranser til regionens den gang 120.000 innbyggere. Aserbajdsjan hevdet imidlertid at dette kunne skje gjennom den aserbajdsjanske byen Aghdam – en strategi separatiststyrkene lenge jobbet imot fordi de mente det var et forsøk fra Aserbajdsjan på å få kontroll over regionen.
