Tar i bruk A, B, C og D-tiltak

Helseminister Bent Høie (H) presiserer at systemet med ring 1 og ring 2 ikke i seg selv forklarer hvor strenge koronatiltakene er.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) presiserer om koronatiltakene. Foto: Fredrik Hagen / NTB
Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) presiserer om koronatiltakene. Foto: Fredrik Hagen / NTB Vis mer
Publisert

– Jeg forstår veldig godt at når det skjer endringer i smittesituasjonen og tiltak, så tar det tid før folk får satt seg inn i det, sier Høie til NTB.

Tirsdag valgte regjeringen i stor grad å videreføre de strenge koronatiltakene på Østlandet, hvor flere kommuner er plassert i såkalt ring 1 og ring 2 i forbindelse med mutantutbruddene i Nordre Follo og Halden.

Også på Vestlandet er flere kommuner plassert i ring 1 og ring 2 som følge av utbruddene i Bergen og Ulvik.

Da ring 1 og ring 2 ble etablert første gang i forbindelse med utbruddet i Nordre Follo, ble de strengeste tiltakene brukt i ring 1, mens ring 2 hadde mildere tiltak. Slik har det også vært på Vestlandet.

Men regjeringen gjør det klart at det ikke er noen automatikk i at det skal være slik.

– Ring 1 og ring 2 er kun geografiske betegnelser. Hvilket tiltaksnivå som velges for ring 1 og ring 2 er avhengig av alvorligheten i smitteutbruddet. Det er fire tiltaksnivåer som kan benyttes. Disse er A (særlig høyt tiltaksnivå), B (høyt tiltaksnivå), C (ganske høyt tiltaksnivå) og D (noe høyt tiltaksnivå), skriver regjeringen i pressemeldingen om tiltakene på Østlandet.

Ikke enig i kritikk

Systemet med bokstavene gjelder altså parallelt med ringsystemet, men Høie er ikke redd for at det skal skape hodebry.

– Ring 1 og ring 2 er fordi vi har behov for å beskrive området hvor tiltakene gjelder. Poenget er at noen har trodd at ring 1 automatisk skal ha særlig høyt tiltaksnivå, men det stemmer altså ikke, sier statsråden.

Tidligere har regjeringen fått kritikk for forvirrende kommunikasjon om koronatiltak, blant annet av retorikk-ekspert Kjell Terje Ringdal som har beskrevet en følelse av «joker nord» overfor TV 2.

Det kjenner helseministeren seg ikke igjen i.

– Jeg må nok si at hovedtilbakemeldingen er at folk har oppfattet kommunikasjonen som god. Meningsmålinger viser at folk forstår tiltakene, så jeg er nok ikke enig i den beskrivelsen. Men det er slik at når det kommer utbrudd og nye tiltak, så er det en kort periode med mange spørsmål. Det er jo helt naturlig, sier Høie.

Avviser ny kategori

Bokstavene A, B, C og D har en direkte kobling til kapittel 5 i koronaforskriften, altså det juridiske grunnlaget for reglene. I kommuner med kategori A, er det kapittel 5A i forskriften som gjelder, mens det i kommuner med kategori D er 5D som gjelder, og så videre.

Selv om regjeringen lister opp «fire ulike tiltaksnivå» på sine nettsider, avviser Høie at de har introdusert et nytt «bokstavsystem».

– Det bokstavene refererer til, er forskriften, sånn at det skal bli lett å finne fram der, sier han.

Han anbefaler først og fremst folk til å forholde seg til betegnelsene «særlig høyt», «høyt», «ganske høyt» og «noe høyt» når de skal skille mellom de ulike koronatiltakene.

Eksempelet Follo

Ringsystemet er relativt nytt og ble først introdusert i forbindelse med utbruddet i Nordre Follo. Da fikk man også bokstavene A og B i forskriften, mens C og D kom til senere. I helgen brukte regjeringen bokstavsystemet for første gang for å forklare tiltakene i forbindelse med mutantutbruddet i Bergen i helgen.

For å gjøre det lettere å forstå systemet har regjeringen trukket fram Nordre Follo som et eksempel på sine nettsider.

– Nordre Follo og ni andre kommuner som er svært tett integrert med hverandre, ble satt inn i ring 1 og fikk tiltak fra tiltaksnivå A. 15 kommuner som lå i randsonen av de 10 «ring 1-kommunene», fikk tiltak fra tiltaksnivå B. Etter halvannen uke, da oversikten over utbruddet var betydelig bedret, endret regjeringen tiltakene i ring 1-kommunene til tiltaksnivå C. Ring 2-kommunene gikk over til tiltaksnivå D, skriver regjeringen.

Ringsystemet og bokstavsystemet er langt ifra de eneste systemene helsemyndighetene bruker i forbindelse med smittevern.

I skoler og høyskoler har man et trafikklyssystem med fargenivåene grønt, rødt og gult. Noe lignende har man på innreise, hvor man farger ulike land røde og gule. Det er også innført ni forskjellige prioriteringskategorier for vaksinene.

(©NTB)

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

sol er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer