Taliban slår hardt ned på narkotikabruk

Afghanistan er ikke bare verdens største opiumsprodusent, landet har også over 1 million narkotikabrukere. Det vil de nye makthavere ha en slutt på.

Taliban plukker opp narkotikabrukere fra gata i Kabul og tar dem med til Avicenna-sykehuset for rehabilitering. Der blir de barbert før 45 tøffe dager venter. Foto: Felipe Dana / AP / NTB.
Taliban plukker opp narkotikabrukere fra gata i Kabul og tar dem med til Avicenna-sykehuset for rehabilitering. Der blir de barbert før 45 tøffe dager venter. Foto: Felipe Dana / AP / NTB. Vis mer
Publisert

Når nattemørket senker seg over Kabul, begynner Taliban-soldatene jakten. Under bruer, i søppelfylte smug og forlatte bygninger plukker de opp heroin- og metamfetaminbrukere og tar dem med til rehabiliteringssentre.

Brukerne får et enkelt valg: Om de ikke går med på avvenning, blir de banket opp.

FNs kontor for narkotikabekjempelse og kriminalitet (UNODC) konkluderte alt i 2010 med at 1 million afghanere i alderen 15 til 64 år, 8 prosent av befolkningen, var brukere av heroin og metamfetamin.

Få dager etter at de inntok Kabul varslet Taliban-ledelsen at de ville slå ned på narkotikaproduksjon og bruk. Rehabiliteringssentre og andre helseinstitusjoner fikk klar beskjed om hva som kunne ventes.

Enkelte leger støtter de hardhendte metodene, andre påpeker at mange av brukerne også trenger behandling for tunge, psykiske lidelser.

– Dette er ikke lenger et demokrati, det er et diktatur. Bruk av makt er den eneste måten å behandle disse menneskene på, mener legen Fazalrabi Mayar.

En skamplett

Taliban ser på narkotikabruk som uislamsk og en skamplett på det samfunnet de ønsker å skape. Dette synet deles av mange andre i det tradisjonelt konservative landet.

Tiår med krig, arbeidsledighet og sult får imidlertid stadig flere til å søke trøst i rus, og mange fattigbønder ser få andre muligheter til inntekt enn å dyrke opiumsvalmuer. Taliban står derfor overfor en vanskelig oppgave.

Narkotikaøkonomien gjennomsyrer store deler av det afghanske samfunnet, omverdenen har vendt landet ryggen etter Talibans maktovertakelse og en omfattende humanitær katastrofe truer.

Afghanistan har lenge vært avhengig av økonomisk bistand, og utenlandske givere har bidratt med rundt 75 prosent av statsbudsjettet. Nå er pengekranen skrudd igjen.

Omverdenen nøler

De nye makthaverne håper på politisk anerkjennelse, men omverdenen nøler. Sist Taliban styrte var Afghanistan preget av brutal kvinneundertrykkelse og andre grove brudd på menneskerettighetene. Vestlige ledere understreker nå at Taliban vil bli vurdert ut ifra hva de gjør, ikke hva de sier at de vil gjøre.

Afghanske midler i utlandet blir derfor holdt tilbake, statskassen er tom, offentlig ansatte har ikke fått lønn på flere måneder og offentlige tjenester stanser opp.

Taliban tvangssender narkotikabrukere til rehabiliteringssentre, som her på Avicenna-sykehuset i utkanten av Kabul. Foto: Felipe Dana / AP / NTB.
Taliban tvangssender narkotikabrukere til rehabiliteringssentre, som her på Avicenna-sykehuset i utkanten av Kabul. Foto: Felipe Dana / AP / NTB. Vis mer

Alvorlig tørke har samtidig rammet matproduksjonen, koronapandemien herjer og vinteren er bare uker unna.

Skattlegging

Uten bistand fra omverdenen, er Taliban helt avhengige av å hente inntekter fra skatt og toll.

David Mansfield , en ledende britisk ekspert på afghansk narkotikatrafikk, tilknyttet den britiske tankesmia Overseas Development Institute (ODI), anslår at Taliban innkasserte rundt 20 millioner dollar, 170 millioner kroner, gjennom skattlegging av opiumsbønder, heroinlaboratorier og narkotikaforsendelser i fjor.

Hoveddelen av opprørernes inntekter kom imidlertid fra skattlegging av lovlige varer, påpeker han.

– Narkotika har ikke utgjort noen betydelig del av finansieringen av Taliban, slik mange har hevdet, sa Mansfield tidligere i år til Financial Times.

Fikk slutt på

Da Taliban forrige gang hadde makten i Kabul, fikk de ifølge FN nesten slutt på opiumsdyrkingen i landet, offisielt fordi det var uislamsk, men vel så mye i et forsøk på å vinne venner i Vesten.

I årene siden har opiumsvalmuene blomstret og Afghanistan igjen inntatt posisjonen som verdens største heroinprodusent. Det har skjedd til tross for at USA og vestlige allierte i årene 2002 til 2017 brukte nærmere 80 milliarder kroner på tiltak som var ment å bekjempe narkotikaproduksjon.

Brutale metoder

Også i årene med vestlige styrker i landet, jaktet afghansk politi til tider på brukere. Taliban er imidlertid langt mer brutale og effektive.

Brukere blir slått, får hendene bundet og blir deretter tvunget med til rehabiliteringssentre. Taliban-soldaten Qari Fedayee forsvarer metodene.

– De er våre landsmenn, de er familie og de er innerst inne gode mennesker, sier han.

– Med Guds hjelp vil de få god pleie og bli kurert på sykehuset, sier han.

Opp i røyk

Under en av aksjonene i Kabul ble minst 150 narkotikabrukere pågrepet. Først ble de tatt med til en politistasjon der de ble fratatt narkotika og det vesle de måtte ha av eiendeler. Deretter måtte de se på når alt gikk opp i røyk.

Ved midnatt ble mennene kjørt Avicenna-sykehuset i utkanten av Kabul, som en gang lå på den amerikanske militærbasen Camp Phoenix. Siden 2016 har dette vært den afghanske hovedstadens største rehabiliteringssenter med plass til opptil 1.000 pasienter.

På sykehuset blir mennene avkledd, barbert på hodet og dusjet. Deretter venter et 45 dager langt behandlingsprogram, forteller psykiateren Wahedullah Koshan.

– Bare begynnelsen

For mange av brukerne blir det svært vonde dager, for sykehuset mangler metadon og andre legemidler som kan døyve smertene. De ansatte har heller ikke fått lønn siden juli, men møter fortsatt opp.

Pasientene klager over at de får for lite mat, men det er ifølge sykehusledelsen en del av behandlingsopplegget.

– Dette er bare begynnelsen. Senere kommer vi også til å gå etter bøndene som dyrker opiumsvalmuer, og de vil bli straffet i henhold til islamsk sharialov, sier Taliban-offiseren Qari Ghafoor.

Mansfield konstaterer at historien gjentar seg, men at det på 1990-tallet ikke fantes rehabiliteringssentre i Afghanistan.

– Den gang tvang de brukerne til å stå i iskalde bekker og elver i den tro at de ville bli renset, sier han.

(©NTB)

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

sol er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer