Sykepleierforbundet provosert over lønnstall for coronaåret 2020: – Usolidarisk, uansvarlig og uforståelig

Mange bransjer i privat sektor fikk en langt større lønnsvekst enn offentlig sektor i fjor, viser nye tall. Usolidarisk, sier Sykepleierforbundet og Unio.

TBU-tallene er et viktig premiss for årets lønnsoppgjør som starter 15. mars. Her er LO-leder Hans-Christian Gabrielsen (t.v.) finansminister Jan Tore Sanner (H) (i midten) og NHO-sjef Ole Erik Almlid under regjeringens kontaktutvalg med partene i arbeidslivet forrige uke. Foto: Heiko Junge / NTB
TBU-tallene er et viktig premiss for årets lønnsoppgjør som starter 15. mars. Her er LO-leder Hans-Christian Gabrielsen (t.v.) finansminister Jan Tore Sanner (H) (i midten) og NHO-sjef Ole Erik Almlid under regjeringens kontaktutvalg med partene i arbeidslivet forrige uke. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer
Publisert

Det kommer fram i den foreløpige rapporten til Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU), som ble lagt fram mandag.

Den viser at mens rammen for frontfaget i oppgjøret ble beregnet til 1,7 prosent, så har flere bransjer i privat sektor hatt en langt bedre lønnsutvikling: Både varehandelen og finansnæringen endte med en lønnsvekst på over 3 prosent og ansatte i industrien på over 2 prosent.

– Usolidarisk, uansvarlig og uforståelig, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund.

Forbundet krevde i oppgjøret i fjor et ekstra løft for sykepleiernes store innsats under koronapandemien, men møtte lite forståelse for det blant partene i frontfaget som manet til nøkternhet.

– Våre medlemmer opplever det uforståelig i lys av de belastningene de har stått i det siste året, sier Larsen om fasiten for fjorårets lønnsoppgjør.

– Frontfaget fungerer ikke

I staten endte årets oppgjør på 1,8 prosent, mens tallene fra kommunesektoren ennå ikke er klar. Ifølge Larsen ble imidlertid rammen på 1,7 prosent fra frontfagsoppgjøret så godt som «et diktat» i oppgjørene i offentlig sektor i fjor.

– Dermed har arbeidsgiverne vi har møtt i forhandlinger, ikke hatt den muligheten de har trengt til å sikre bemanningen gjennom konkurransedyktige lønnsoppgjør for sine virksomheter, sier hun.

Larsen mener tallene viser at praktiseringen av frontfaget ikke fungerer for Sykepleierforbundets grupper.

– Den norske modellen hviler på trepartssamarbeidet. Nå krever vi at statsministeren kommer på banen for å rydde opp, sier Larsen.

Unio-leder Ragnhild Lied er også provosert over tallene.

– Når ikke de som setter rammen for frontfaget følger opp ramma i praksis, blir vi provosert. Det må føre til at våre medlemmer i offentlig sektor prioriteres i årets lønnsoppgjør, sier Lied.

Norsk Sykepleierforbund er ett av forbundene i Unio.

TBU-leder: Svinger begge veier

Leder av TBU, SSB-direktør Geir Axelsen, sier det hvert eneste år vil være en forskjell mellom den endelige lønnsveksten i ulike næringer og rammen som ble forhandlet fram i frontfaget.

– Det er ikke uvanlig, og det vil gå begge veier, sier Axelsen til NTB.

Han peker på at det i 2019 var offentlig sektor som endte med en høyere lønnsvekst enn rammen. Den gangen fikk industriarbeidere 3,1 prosent lønnsvekst, mens offentlig sektor endte på 3,5 prosent.

Axelsen sier det er flere forhold som påvirker de endelige lønnstallene, blant annet strukturendringer innad i en bransje. Han peker på at mange lavtlønte i ulike bransjer har blitt arbeidsledige, noe som automatisk har økt gjennomsnittslønnen i disse bransjene.

– Er det slike effekter som først og fremst har gitt den økte lønnsveksten i industrien, varehandelen og finansnæringen i fjor?

– Det vet vi ikke ennå. Siden 2020 var et dramatisk år i arbeidsmarkedet og næringslivet, så må vi ta et større forbehold om tallene, men vi håper å ha mer informasjon om dette til den endelige rapporten i mars, sier Axelsen.

Han sier veksten i varehandelen delvis kan forklares med at det ble utbetalt en del bonuser i næringen i fjor, noe TBU har anslått til å forklare 1 prosentpoeng av veksten innenfor dette området.

Jekker ned prisveksten

TBU anslår en prisvekst på 2,6 i år. Det er godt under regjeringens anslag på 3,5 prosent i nasjonalbudsjettet i fjor høst, og kan gjøre det enklere å møte arbeidstakerorganisasjonenes krav om å sikre kjøpekraften i årets oppgjør, som starter 15. mars.

I regjeringens prognoser ble det anslått en reallønnsnedgang i år for første gang siden 2016.

Rapporten fra TBU er et viktig premiss foran årets lønnsoppgjør, og sørger for at partene har likt tallgrunnlag og en mest mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi før oppgjøret starter.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

sol er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer