Stortinget vedtok kontrollmulighet for etterlønn allerede i 2009

Fra 2009 fikk man mulighet til å innhente informasjon om etterlønnsutbetalinger for stortingsrepresentanter. Først elleve år senere ble den tatt i bruk.

Stortinget har hatt muligheten til å kontrollere sin egen etterlønnsordning i over ti år, men valgte først å ta den i bruk nylig. Foto: Ørn E. Borgen / NTB
Stortinget har hatt muligheten til å kontrollere sin egen etterlønnsordning i over ti år, men valgte først å ta den i bruk nylig. Foto: Ørn E. Borgen / NTB Vis mer
Publisert

Fra 2009 fikk man mulighet til å innhente informasjon om etterlønnsutbetalinger for stortingsrepresentanter. Først elleve år senere ble den tatt i bruk.

I 2009, da Statens pensjonskasse overtok administrasjonen av etterlønnsordningen for Stortinget, vedtok nasjonalforsamlingen at de skulle få adgang til å hente inn nødvendige opplysninger for å kontrollere utbetalingene, skriver Dagens Næringsliv.

Dette ble videreført da Stortinget igjen tok over administrasjonen av sin egen etterlønnsordning få år senere. Det var imidlertid først i 2020 at administrasjonen besluttet å innføre sterkere kontroll og dermed ta hjemmelen i bruk. Bakgrunnen var blant annet saken med tidligere stortingsrepresentant Erik Skutle i 2019.

– Den Skutle-saken var en veldig viktig læring for oss i administrasjonen. Det førte til at vi i 2020 besluttet å innføre et annet type kontrollregime for dem som nå får fratredelsesytelse og etterlønn, sier Stortingets direktør Marianne Andreassen.

(NTB)

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

SOL er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer