Juletradisjonene står sterkt i Norge, og de fleste holder seg til den samme julemenyen år etter år. Menyen varierer imidlertid kraftig fra landsdel til landsdel. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Juletradisjonene står sterkt i Norge, og de fleste holder seg til den samme julemenyen år etter år. Menyen varierer imidlertid kraftig fra landsdel til landsdel. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Vis mer

Store geografiske forskjeller: Slik er nordmenns meny på julaften

Julen er sterkt preget av tradisjoner, noe som også gjenspeiles på julemenyen i norske hjem. Nærmere halvparten av nordmenn spiser svineribbe på julaften.

Publisert

Det fremgår i en fersk undersøkelse gjort av YouGov på oppdrag fra Matprat – kommunikasjonskonseptet til Opplysningskontoret for egg og kjøtt.

I undersøkelsen svarte 47 prosent at de spiste svineribbe som hovedrett på julaften i fjor. 38 prosent svarte pinnekjøtt, mens 7 prosent svarte kalkun. 3 prosent spiste vegetarmat som hovedrett, mens det samme antallet også gjelder for lutefisk og torsk.

Riskrem er fremdeles nordmenns store dessertfavoritt i jula, og 37 prosent svarer at de har riskrem som juledesserten. Deretter følger multekrem og karamellpudding, med henholdsvis 17 og 10 prosent.

Store geografiske forskjeller

Pinnekjøtt dominerer som kjent tradisjonelt på Vestlandet, mens svineribbe er en større favoritt i resten av landet, spesielt på Østlandet. I Matprat-undersøkelsen svarte 74 prosent av Vestlendingene at de spiste pinnekjøtt i på julaften i fjor, mot kun 21 prosent som svarte svineribbe. Til sammenligning svarte 65 prosent av østlendingene at de spiste svineribbe, mens 20 prosent hadde pinnekjøtt på menyen.

Selv om julemenyen er knyttet til hvor i landet man bor, har dette forandret seg noe i løpet av de siste 30–40 årene.

– Julemenyen har utviklet seg litt på tvers av de geografiske skillene. På 1980-tallet var pinnekjøtt omtrent umulig å oppdrive på Østlandet, mens det nå er mange østlendinger som har dette som sin faste julemiddag, sier matforsker Annechen Bahr Bugge ved Oslo Met til NTB.

Det er mange mulige årsaker til slike geografiske endringer i julemenyen, ifølge Bugge.

– En ting er flyttemønster, en annen er økt velstand og en stadig større interesse for norsk tradisjonsmat utover 2000-tallet, sier matforskeren.

Store forventninger til julekveldsmåltidet

Julemåneden desember er sterkt preget av mat. Ifølge Virke vil det bli handlet dagligvarer for 25 milliarder kroner denne måneden, en økning på 2 prosent fra i fjor.

I snitt kommer hver nordmann til å handle mat- og drikkevarer for 4.690 kroner i jula.

– Det er svært høye forventninger til selve julekveldsmåltidet. Derfor ser vi at de unge ofte uteblir fra matlagingen, og det er ofte godt voksne kvinner som er den typiske julesjefen. Det er fordi måltidet på julaften er et så stort ansvar, det er ikke noe rom for å mislykkes, forklarer Bugge.

– Det er derfor NRK hvert år går nøye i detalj på hvordan man skal lykkes med julematen. Det har jo til og med tidligere vært en ribbetelefon, som en slags nødtelefon, ler hun.

(©NTB)

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

sol er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer