Scholz ble i Forbundsdagen onsdag valgt til ny statsminister med 395 av 707 stemmer. Han får ansvaret for motoren i den europeiske økonomien og vil møte utfordringer knyttet til pandemien, som har rammet hardt og delvis splittet Tyskland.
Blant annet er han positiv til et omstridt forslag om vaksinepåbud.
Scholz er Tysklands niende statsminister siden andre verdenskrig.
Ambisiøs og robotaktig
Lederen for sosialdemokratiske SPD har fått tilnavnet «Scholzomat» for sine robotaktige taler. Han omtales som «grundig, selvsikker og meget ambisiøs».
Han var en av tre statsministerkandidater i valget i høst. Det var klart at Angela Merkel skulle gå av, og Scholz var den eneste kandidaten med regjeringserfaring på øverste nivå.
I tillegg hadde han i motsetning til sine rivaler unngått pinlige feil og tabber.
SPD har de siste åtte årene vært lillebror i Angela Merkels to siste regjeringer, der CDU/CSU har vært det dominerende partiet. Men etter valget for fire år siden har SPD vokst seg jevnstort med sine kristendemokratiske koalisjonspartnere. Og i valgkampens innspurt ble SPD for første gang på 15 år størst på målingene.
Trafikklys
Da valget falt, ble det klart at sosialdemokratene vant valget med 25,7 prosent av stemmene.
I regjeringsforhandlingene steg Scholz fram som den seirende og samlende kandidaten, foran CDU/CSUs Armin Laschet og De Grønnes Annalena Baerbock.
Nå skal han lede en trafikklyskoalisjon bestående av de tre partiene. Kallenavnet kommer av partifargene rød (SPD), gult (FDP) og grønn (De grønne).
Som Merkels visestatsminister har Scholz vært en av Tysklands mest innflytelsesrike politikere. Men tyskerne har ikke tro på at han blir sittende så lenge.
En av fem tror trafikklysregjeringen bryter sammen før neste valg, mens 40 prosent tror regjeringen ikke vil vinne gjenvalg. Scholz sier selv han har kommet for å bli en stund.
Forsiktig finanspolitiker
I løpet av sine tre og et halvt år som finansminister har Scholz befestet sin posisjon som finanspolitisk konservativ. Han gikk riktignok med på å sette til side «gjeldsbremsen» – et grunnlovsfestet krav om balanse i statsbudsjettet – under koronakrisen, men han har insistert på at den skal gjeninnføres innen 2023.
– Alt dette er dyrt, men det ville vært enda dyrere å ikke gjøre noe, har han sagt om tiltakene som skal dempe de økonomiske skadevirkningene av pandemien.
Hans forsiktige tilnærming har til tider ført ham på kollisjonskurs med eget parti, og som avtroppende nestleder var han ikke kandidat til ledervervet i 2019. I stedet fikk partiet to mindre profilerte ledere fra venstrefløyen. Likevel har Scholz holdt seg til partiets linje i de store valgkampsakene, inkludert støtte til minstelønn og motstand mot de konservatives løfte om kutt i formuesskatten.
Selv om han har et stramt grep om økonomien, er det tilfeller der pengene har sittet litt løsere, ikke minst da han som ordfører i Hamburg reddet konserthuset Elbphilharmonie, som ble langt dyrere enn planlagt.
Mannen som har mottoet «Jeg kan bare dele ut det jeg har», forsvarte redningspakken med byens gode økonomi.
Dette søkte vi mest på i 2021
Fra venstre mot midten
SPDs håpefulle kandidat ble født i Osnabrück og meldte seg inn i partiet som tenåring. Han viste interesse for idealer lenger ut til venstre i partiet, men havnet etter hvert i sentrum.
Etter å utdannet seg til jurist med arbeidsrett som spesialfelt, ble han valgt inn i Forbundsdagen som 30-åring i 1998. Samme år giftet han seg med partifelle Britta Ernst.
De tørre talene han utrettelig holdt for å forsvare daværende statsminister Gerhard Schröders upopulære arbeidslivsreformer tidlig på 2000-tallet, ga opphav til robot-kallenavnet. Han har selv innrømmet at han «er ikke en som er særlig følelsesladd i politikken». Scholz har et godt forhold til sjef og statsminister Angela Merkel.
Forlenger corona-ordninger for flere grupper
Som Merkels arbeidsminister fra 2007 til 2009 unngikk han masseoppsigelser ved å overbevise bedriftene om å redusere de ansattes arbeidstid, mens staten ga lønnsstøtte. Denne oppskriften, med delvis permisjon dekket av staten, ble brukt på nytt da pandemien og smitteverntiltakene førte til økonomisk bråstopp.
Scholz ønsker tettere integrering blant eurolandene og synes Tyskland bør bidra mer til EU-budsjettet etter at Storbritannia forlot unionen.
(©NTB)
