- Sterk vekst i antall mottakere av alderspensjon

Antallet pensjonister har for lengst passert millionen og fortsetter å stige. Men antallet som går av tidlig, faller stadig raskere.

Illustrasjonsfoto: Frank May / NTB
Illustrasjonsfoto: Frank May / NTB Vis mer
Publisert

I 2022 var det en reduksjon i antall alderspensjonister under 67 år, og andelen som tar ut alderspensjon ved hver alder fra 62 til 67 år og også ved 68 år, synker stadig, skriver Pensjonspolitisk arbeidsgruppe i sin rapport om fjoråret. Antallet som gikk av med tidligpensjon, steg fram til 2018, men har falt stadig raskere i årene etter.

Antall alderspensjonister steg med nesten 17.000 til 1.018.215 personer i fjor. Det er en økning på 1,7 prosent – som er noe lavere enn foregående år.

– Det har vært en sterk vekst i antall mottakere av alderspensjon siden pensjonsreformen trådte i kraft i 2011, men den årlige veksten har avtatt over tid, heter det i rapporten.

Virker etter hensikten

Arbeidsgruppen konkluderer med at pensjonsreformen tilsynelatende virker etter hensikten. Årets rapport bekrefter i all hovedsak at de trendene vi har sett over flere år, fastslår gruppen og fortsetter:

* Folk står lengre i arbeid før de går av med pensjon, og flere pensjonister sper på inntekten ved å jobbe ved siden av.

* Statens utgifter til alderspensjon er anslagsvis 4,9 milliarder kroner lavere enn den ville ha vært hvis pensjonsreformen ikke var blitt innført.

* Statens utgifter til alderspensjon steg til 272 milliarder kroner i fjor. Veksten i utgifter til alderspensjon var i fjor den laveste de siste fem årene.

* Andelen medlemmer i private tjenestepensjonsordninger som omfattes av innskuddsordninger, stiger jevnt og er nå på 94,5 prosent.

* Realinntekten til personer over 62 år har økt de siste ti årene, særlig som følge av muligheten til å kombinere full jobb og full pensjon.

Skal spare 32 milliarder

Rapporten som publiseres årlig av Pensjonspolitisk arbeidsgruppe, beskriver hovedtrekk ved utviklingen i uttak av pensjon, yrkesaktivitet og inntekt i den eldre befolkningen. Den gir dermed et bilde av hvordan pensjonsreformen har påvirket sysselsetting og pensjonsuttak i folketrygden, og i privat og offentlig sektor.

Pensjonsreformen trådte i kraft i privat sektor og deler av offentlig sektor i 2011 for å tilpasse systemet en stadig økende andel eldre i befolkningen og gjøre det bærekraftig for fremtidige generasjoner. Hovedprinsippene ble vedtatt av Stortinget våren 2005. Bare SV og Frp var mot reformen.

Reformen medførte blant annet at pensjonene ble levealdersjustert: I takt med at befolkningen ble stadig eldre, må man jobbe mer for å unngå kutt i pensjonen, samtidig som dagens pensjonister fikk en underregulering av sin pensjon.

– Innsparingselementene i pensjonsreformen får økende betydning over tid. Anslag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at utgiftene til alderspensjon i 2031 blir 32 milliarder kroner, tilsvarende 10 prosent, lavere enn uten pensjonsreformen, skriver arbeidsgruppen i rapporten.

(©NTB)

Mer om