Gjennom 2021 ble nesten hele nedgangen i den økonomiske aktiviteten under pandemien hentet inn, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
De mener imidlertid at det er en ekstraordinær usikkerhet om den økonomiske utviklingen i Norge som følge av krigen i Ukraina.
– Vi antar at flaskehalsene internasjonalt er midlertidige, men det er selvfølgelig svært usikkert hvordan krigen i Ukraina utspiller seg videre, og hvor store følger det vil få, sier forsker Thomas von Brasch i SSB.
Prognosene er laget under en forutsetning om at krigen i Ukraina vil være over i løpet av et par måneder.
– Hvis denne forutsetningen ikke slår til, vil konsekvensene for norsk økonomi kunne bli verre enn beregningene viser, ifølge von Brasch.
SSB venter at Norges Bank hever styringsrenten fire ganger i år, og én gang neste år.
Aktiviteten i november var nær det som anses som et normalnivå for økonomien, men utbruddet av omikronvarianten før jul førte til et fall i BNP Fastlands-Norge på 1,5 prosent samlet for desember og januar.
Økende matpriser skaper frykt i Nord-Afrika
– Våre prognoser anslår en vekst i BNP Fastlands-Norge på 3,6 prosent i år, før den avtar til rundt 2 prosent i resten av prognoseperioden. Veksten er noe nedjustert sammenlignet med prognosene fra desember. Det skyldes både utbruddet av omikron og krigen i Ukraina, sier von Brasch.
Økte renter vil dempe aktiviteten på sikt.
– I sum anslår vi at norsk økonomi vil være nær konjunkturnøytral i årene framover. Det betyr stabil og moderat vekst, og et normalt nivå på arbeidsledigheten, sier han.
I 2022 anslås veksten i konsumprisindeksen (KPI) til 3,3 prosent. Årsaken er blant annet høye energipriser.
– Styrkingen av krona og strømstøtteordningene som regjeringen har innført, reduserer det økte prispresset. Uten strømstøtteordningene ville veksten blitt hele 4,5 prosent, sier von Brasch.
Også matvareprisene har økt og forventes å øke ytterligere både internasjonalt og i Norge i månedene framover som følge av krigen.
Lavere elektrisitetspriser bidrar til at KPI-veksten faller til 1,8 prosent i 2023 og forblir rundt 2 prosent i 2024 og 2025 – om lag på inflasjonsmålet, ifølge SSB.
Årslønnsveksten i 2022 anslås i prognosene til 3,6 prosent, som er litt høyere enn den anslåtte inflasjonen. Reallønnsveksten forblir lav i år, tror SSB. Igjen er det Ukraina-krigen som er årsaken. I årene framover venter de imidlertid vekst.
– Lavere energipriser trekker inflasjonen ned og bedrer lønnsomheten for virksomhetene i frontfaget, sier von Brasch.
Den nominelle veksten i årslønnen anslås til 4 prosent i 2023, samtidig som inflasjonen blir lavere. Reallønnsveksten vil da bli rundt 2 prosent fra 2023 til 2025.
Arbeidsledigheten i Norge er nå lav. Krigen i Ukraina vil legge en demper på sysselsettingen, men SSB forventer at økt arbeidsinnvandring vil dempe noe av presset i arbeidsmarkedet. I 2023 og 2024 anslås ledigheten å bli rundt 3,7 prosent.
