SSB: Omikron skaper ny usikkerhet for norsk økonomi

Etter en betydelig vekst i norsk økonomi, skaper nå omikronvarianten nå ny usikkerhet om den videre utviklingen, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Foto: Cornelius Poppe / NTB
Foto: Cornelius Poppe / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

– Vi tror den siste utviklingen vil legge en liten demper på utviklingen, men usikkerheten nå er veldig, veldig stor, sier forsker Thomas von Brasch i SSB til NRKs Nyhetsmorgen fredag.

Selv om coronavarianten omikron skaper usikkerhet om den videre utviklingen, legger byrået til grunn at den vil ha begrenset og midlertidig negativ effekt på økonomien, melder Statistisk sentralbyrå i forbindelse med framleggelsen av byråets analyse av konjunkturtendensene.

Men det er en vesentlig forutsetning for at scenarioet SSB legger til grunn, skal inntreffe: Smitteverntiltakene som ble iverksatt torsdag, må både håndtere smitten og holde hjulene i gang i økonomien.

– Dette kan fort endre seg, og vi kan få et mer alvorlig forløp med mer alvorlige konsekvenser for norsk økonomi, understreker forskeren.

Enorm vekst

Flere vaksinerte og gjenåpning av samfunnet har siden sommeren bidratt til å løfte norsk økonomi. I september var aktivitetsnivået drøye 2 prosent høyere enn før pandemien.

– Det har vært en enorm vekst i økonomien den siste tiden. Nå er det meste av innhentingen unnagjort, og vi er nær å være helt tilbake til et normalt aktivitetsnivå, sier von Brasch.

Framover ventes det at den økonomiske veksten fortsetter, men at det vil foregå i et betydelig lavere tempo enn i de siste månedene. Prognosen for de neste årene er at økonomien vil være konjunkturnøytral.

Sentralbanken kommer trolig til å heve styringsrenta forsiktig, med tre økninger neste år. Styringsrenta vil først i 2023 være tilbake på nivået fra før coronakrisen da den var på 1,5 prosent, mener SSB, som tror banken i rentesammenheng også kommer til å følge nøye med på smitteutviklingen og effekten den har på den økonomiske aktiviteten.

Taktskifte i økonomien

– Vi står overfor et taktskifte nå. Arbeidsledigheten er nede på samme nivå som før pandemien, og mange virksomheter er tilbake til å operere på nær full kapasitet, sier von Brasch.

I gjennomsnitt for perioden august til oktober var ledigheten på i 3,6 prosent, noe som er lavere enn gjennomsnittet fra 2000 til 2019.

– Framover venter vi at bedringen i arbeidsmarkedet fortsetter, men også den i et betydelig lavere tempo enn den siste tiden. I 2022 vil ledigheten bli 3,7 prosent ifølge våre beregninger, sier forskeren. I 2023 og 2024 er det anslått at ledigheten vil bli rundt 3,9 prosent.

Boligprisveksten kommer til å avta noe framover.

– Høyere renter og lav befolkningsvekst vil bidra til å dempe veksten i boligprisene. Ifølge våre beregninger vil boligprisveksten avta til rundt 1,5 prosent mot 2024, sier Thomas von Brasch.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

SOL er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer