BNP i Fastlands-Norge anslås å øke med 3,2 prosent i 2022, før veksttakten faller til 1,5 prosent i 2023 og 1,3 prosent i 2025, skriver SSB.

I juni anslo Statistisk sentralbyrå (SSB) at norsk økonomi skulle komme inn i en moderat høykonjunktur i løpet av året. Nå har situasjonen forverret seg, blant annet på grunn av høyere inflasjon, sterkt påvirket av de høye strømprisene, og de nye prognosene viser en moderat lavkonjunktur de neste årene.

– Dette er en nedjustering i vekstanslagene for norsk økonomi på om lag to prosentpoeng for årene 2022 til 2025 samlet. Det innebærer at norsk økonomi vil være i en lavkonjunktur i årene framover, sier administrerende direktør i SSB Geir Axelsen.

Prognosene til SSB anslår likevel at Norges Bank kommer til å sette opp styringsrenten med ytterligere 1 prosentpoeng i år.

Dermed vil den ende på 2,75 prosent innen utgangen av 2022, dersom prognosene til SSB slår til.

– Vi legger til grunn at Norges Bank prioriterer å dempe inflasjonen nå og dermed setter opp renten til tross for svak vekst i økonomien, sier Axelsen.

Årsveksten i Konsumprisindeksen (KPI) for 2022 er oppjustert til 5,7 prosent, som er 1 prosentpoeng mer enn anslaget i juni.

– Økte strømpriser bidrar mye til det økte anslaget, både direkte og gjennom kostnadsoverveltinger som gjør at andre priser øker. Generelt er prisveksten svært bred, sier Axelsen.

Framtidsprisene på strøm indikerer at kraftprisene i Sør-Norge vil holde seg på dagens høye nivåer gjennom vinteren, men falle fra andre kvartal 2023. Det bidrar etter hvert til lavere inflasjon, og KPI-veksten ventes å bli 3,5 prosent i 2023.