Siden 7. november har påtalemyndigheten forsøkt å overbevise fagdommerne Arne Vikse og Signe Lundegård, og de tre meddommerne, om at det var den nå 52 år gamle tiltalte mannen som sto bak drapet på Birgitte Tengs natt til 6. mai 1995.
Det sterkeste beviset mot den tiltalte er funnet av hans Y-DNA i en blodflekk på strømpebuksen til Tengs. DNA-beviset er det eneste som påtalemyndigheten har som knytter 52-åringen direkte til Birgitte Tengs.
Ekspert i Tengs-saken: Tiltaltes DNA-profil svært sjelden
Etter år med etterforskning har de ikke noen andre holdepunkter, men trekker fram at mannen mangler alibi og har en modus som passer godt inn i mønsteret av en mulig gjerningsmann. At DNA-beviset er sikret fra strømpebuksen til det 17 år gamle drapsofferet mener aktoratet også gir holdepunkter for å påstå at det relevant for selve drapshandlingen.
Oversmitting
Tiltaltes forsvarere Stian Kristensen og Stian Bråstein har under rettssaken angrepet påtalemyndighetens DNA-bevis med påstander om at det må skjedd gjennom en oversmitting eller at prøven kan ha blitt forurenset ved politiets eller teknikeres håndtering.
De to rettsoppnevnte sakkyndige har i retten sagt at man har vitenskapelig belegg for å slå fast at DNA-funnet kommer fra den Tengs-tiltalte.
Begge ekspertene var imidlertid helt tydelige på en ikke kan dømme noen på DNA-bevis alene og at det er konteksten som avgjør.
Nekter straffskyld
Den tiltalte 52-åringen, som ble pågrepet 1. september i fjor, nekter straffskyld.
17 år gamle Birgitte Tengs ble drept på Karmøy 6. mai 1995. Hun var blitt tatt kvelertak på og blitt utsatt for massiv vold mot hodet. Ifølge obduksjonen døde jenta av hodeskadene hun var påført.
DNA-beviset inneholder om lag 200 celler fra den tiltalte
Drapsofferets fetter ble to år etterpå pågrepet og senere tiltalt og dømt for drapet i tingretten, men frikjent i lagmannsretten. Han ble imidlertid dømt til å betale erstatning i en sivil sak, men ble i november i år også frikjent i den saken.
(©NTB)
