FILE - In this Aug. 16, 2019 file photo, icebergs float away as the sun rises near Kulusuk, Greenland. According to a study released on Thursday, Aug. 20, 2020, Greenland lost a record amount of ice during an extra warm 2019, with the melt massive enough to cover California in more than four feet (1.25 meters) of water. (AP Photo/Felipe Dana, File)
FILE - In this Aug. 16, 2019 file photo, icebergs float away as the sun rises near Kulusuk, Greenland. According to a study released on Thursday, Aug. 20, 2020, Greenland lost a record amount of ice during an extra warm 2019, with the melt massive enough to cover California in more than four feet (1.25 meters) of water. (AP Photo/Felipe Dana, File) Vis mer

FNs klimapanel:

- Smelter i et tempo som er i tråd med det verste scenarioet vi har

Issmeltingen på Grønland og i Antarktis foregår nå i et tempo som tilsvarer det mest ekstreme scenarioet til FNs klimapanel (IPCC).

Publisert

Hvis utviklingen fortsetter, vil smeltevann fra disse to polare områdene ha løftet verdenshavene med 40 centimeter innen 2100.

I tillegg kommer smeltevann fra isbreer andre steder og havnivåstigning som følge av at havvannet utvider seg når det blir varmere.

– Vi trenger et nytt worst-case scenario for innlandsisene siden de allerede smelter i et tempo som er i tråd med det verste scenarioet vi har i dag, sier forsker Thomas Slater ved University of Leeds i Storbritannia.

– Kan bli utilstrekkelig

Slater har ledet arbeidet med en ny studie som sammenligner situasjonen på Grønland og i Antarktis med IPCCs prognoser.

Han understreker at det er viktig med gode prognoser slik at land rundt om i verden kan forberede seg og iverksette tiltak.

– Hvis vi undervurderer havnivåstigningen, kan disse tiltakene bli utilstrekkelige, noe som vil gjøre kystområder sårbare, sier forskeren.

Tidligere studier har vist at issmeltingen på Grønland begynte å skyte fart rundt årtusenskiftet. I fjor anslås det at øya mistet 532 milliarder tonn is, noe som var ny rekord.

Vannmengden tilsvarer seks store svømmebasseng hvert eneste sekund.

Kystområder utsatt

IPCCs forrige hovedrapport kom i 2014, og de mer moderate scenarioene her tilsvarer en samlet havnivåstigning på opptil 70 centimeter innen 2100. Da er det tatt hensyn til smeltevann fra Grønland, Antarktis og alle verdens isbreer – i tillegg til at varmere vann får større volum.

Hvis «fasiten» i stedet blir omtrent en meter, blir konsekvensene dramatiske. Store kystområder, der det i dag bor flere hundre millioner mennesker, kan bli oversvømt eller svært utsatt for flom.

Kostnadene ved å bygge diker, bølgebrytere og annen beskyttelse mot havet, er anslått å bli omtrent 600 milliarder kroner per år på verdensbasis.

Smelter på overflaten

Flere årsaker bidrar til å forklare hvorfor havnivåstigningen kan bli kraftigere enn tidligere antatt, ifølge studien som Slater har stått i spissen for.

Én forklaring kan være at klimamodellene ikke har klart å simulere endringer i værmønstrene som indirekte skyldes den globale oppvarmingen. I stedet har de vektlagt den gradvise økningen i temperaturen.

– Mye av istapet på Grønland er nå forårsaket av smelte-hendelser på overflaten når det er varme sommere, sier Slater.

Han understreker at det er viktig å forstå slike prosesser bedre for å lage bedre prognoser for stigningen i havnivået.

(©NTB)

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

sol er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer