Hvis utviklingen fortsetter, vil smeltevann fra disse to polare områdene ha løftet verdenshavene med 40 centimeter innen 2100.
I tillegg kommer smeltevann fra isbreer andre steder og havnivåstigning som følge av at havvannet utvider seg når det blir varmere.
– Vi trenger et nytt worst-case scenario for innlandsisene siden de allerede smelter i et tempo som er i tråd med det verste scenarioet vi har i dag, sier forsker Thomas Slater ved University of Leeds i Storbritannia.
– Kan bli utilstrekkelig
Slater har ledet arbeidet med en ny studie som sammenligner situasjonen på Grønland og i Antarktis med IPCCs prognoser.

En tredel av verdens befolkning kan lide under ekstrem hete i 2070
Han understreker at det er viktig med gode prognoser slik at land rundt om i verden kan forberede seg og iverksette tiltak.
– Hvis vi undervurderer havnivåstigningen, kan disse tiltakene bli utilstrekkelige, noe som vil gjøre kystområder sårbare, sier forskeren.
Tidligere studier har vist at issmeltingen på Grønland begynte å skyte fart rundt årtusenskiftet. I fjor anslås det at øya mistet 532 milliarder tonn is, noe som var ny rekord.
Vannmengden tilsvarer seks store svømmebasseng hvert eneste sekund.
Kystområder utsatt
IPCCs forrige hovedrapport kom i 2014, og de mer moderate scenarioene her tilsvarer en samlet havnivåstigning på opptil 70 centimeter innen 2100. Da er det tatt hensyn til smeltevann fra Grønland, Antarktis og alle verdens isbreer – i tillegg til at varmere vann får større volum.

Stempler Trump som narsissist i ny dokumentar
Hvis «fasiten» i stedet blir omtrent en meter, blir konsekvensene dramatiske. Store kystområder, der det i dag bor flere hundre millioner mennesker, kan bli oversvømt eller svært utsatt for flom.
Kostnadene ved å bygge diker, bølgebrytere og annen beskyttelse mot havet, er anslått å bli omtrent 600 milliarder kroner per år på verdensbasis.
Smelter på overflaten
Flere årsaker bidrar til å forklare hvorfor havnivåstigningen kan bli kraftigere enn tidligere antatt, ifølge studien som Slater har stått i spissen for.
Én forklaring kan være at klimamodellene ikke har klart å simulere endringer i værmønstrene som indirekte skyldes den globale oppvarmingen. I stedet har de vektlagt den gradvise økningen i temperaturen.

Advarer: Uvanlig hull i ozonlaget over Norge
– Mye av istapet på Grønland er nå forårsaket av smelte-hendelser på overflaten når det er varme sommere, sier Slater.
Han understreker at det er viktig å forstå slike prosesser bedre for å lage bedre prognoser for stigningen i havnivået.
(©NTB)
Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på sol.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.