Slik soner Anders Behring Breivik

Med eget kjøkken, treningsrom og TV-stue soner Anders Behring Breivik i Ringerike fengsel. Men han mener soningsforholdene bryter med menneskerettighetene.

Anders Behring Breiviks søksmål mot staten skal behandles i januar. Rettssaken skal avvikles i Ringerike fengsel der Breivik for tiden soner forvaringsdommen for terrorangrepet i 2011. Breiviks celleanlegg er fordelt på to etasjer. Her er gangen i 2. et. der det er et fuglebur med tre undulater. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Anders Behring Breiviks søksmål mot staten skal behandles i januar. Rettssaken skal avvikles i Ringerike fengsel der Breivik for tiden soner forvaringsdommen for terrorangrepet i 2011. Breiviks celleanlegg er fordelt på to etasjer. Her er gangen i 2. et. der det er et fuglebur med tre undulater. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Bli varslet om siste nytt i Sol-appen! Last ned for Iphone her og Android her!

Tre undulater, to blå og en hvit, flyr fritt rundt og kvitrer iherdig inne på den avsperrede avdelingen i Ringerike fengsel. Innerst i en gang, bak gitter og med egne voktere, soner terrordømte Anders Behring Breivik (44) alene sin forvaringsstraff.

– Han har ønsket å ha et dyr, og så ble det fugler, da, sier advokat Øystein Storrvik til NTB.

Her er gangen i 2. etg der det er et fuglebur med tre undulater.Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Her er gangen i 2. etg der det er et fuglebur med tre undulater.Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer

– Jeg konstaterer at det ble satt inn undulater som et avbøtende tiltak. Jeg vil ikke mene noe om det, det vil bli tema i retten, sier advokaten videre.

Fengselsleder Eirik Bergstedt i Ringerike fengsel sier til NTB at valget av fugler ble gjort etter en totalvurdering.

– Det er fengslet som har ansvaret for dyrevelferden og da måtte man ta en avveining av hva som fungerte, sier Bergstedt.

Oversiktsbilde med utsikt til treningshall, bibliotek og butikk i Ringerike fengsel. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Oversiktsbilde med utsikt til treningshall, bibliotek og butikk i Ringerike fengsel. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer

Rettssak i januar

8. januar starter rettssaken fordi Breivik for andre gang har saksøkt staten for å ha brutt menneskerettighetene knyttet til soningen sin og forholdene i fengselet. Han mener at tolv års isolasjon er nok, og at det nå må gjøres noe for at han kan treffe eller kommunisere med andre mennesker.

Tolv år er gått siden Breivik 22. juli 2011 utløste bomben som raserte regjeringskvartalet i Oslo. Åtte personer ble drept her. Deretter kjørte han til Utøya der han drepte 69 personer på AUFs årlige sommerleir.

42 overlevde drapsforsøkene og skadene de ble påført denne dagen. Over 200 andre ble skadd i større eller mindre grad.

Ingen menneskelig kontakt

– Vi mener at det er ikke er noen utvikling i soningen. Slik soningen er i dag, mener vi at han ikke har noen muligheter til å opprettholde noen som helst relasjoner til andre mennesker, og det er derfor han går til sak mot staten, sier advokat Øystein Storrvik til NTB.

Bildet er tatt i et besøksrom med glassvegg som benyttes av innsatte. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Bildet er tatt i et besøksrom med glassvegg som benyttes av innsatte. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer

Advokaten mener saken er prinsipiell og interessant. Etter tolv års soning er mulighetene Breivik har for å oppnå kontakt med andre mennesker, bare blitt strammere. Storrvik mener rettssaken over nyttår kan bli førende for hvilke forhold Breivik kan komme til å sone under fram til han dør.

. Her er bad og toalett tilsvarende det han har i sin sovecelle.Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
. Her er bad og toalett tilsvarende det han har i sin sovecelle.Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer

– Det er et grunnleggende spørsmål. Har vi dømt en til livstid i fengsel uten mulighet til å etablere menneskelige relasjoner før han dør, spør Storrvik.

Trimrom og besøksrom

Celleanlegget der Breivik har sonet de siste to årene, ligger i Ringerike fengsel, bare et steinkast fra Tyrifjorden hvor Utøya ligger. Før dette satt han åtte år i Telemark fengsel i Skien.

Her er kjøkkenet og gangen som ligger i 1. etasje.Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Her er kjøkkenet og gangen som ligger i 1. etasje.Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer
Her er gangen i 2. etg som leder inn til et treningsrom ( der det står en fengselsbetjent), et besøksrom og cella der han sover. På gangen er det et fuglebur med tre undulater. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Her er gangen i 2. etg som leder inn til et treningsrom ( der det står en fengselsbetjent), et besøksrom og cella der han sover. På gangen er det et fuglebur med tre undulater. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer

Fra avdelingen hvor han sitter i fengselet, har ikke Breivik utsikt mot fjorden.

Her er treningsrommet med treningsapparater i 2. et.Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Her er treningsrommet med treningsapparater i 2. et.Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer

Fordelt over to etasjer er det er flere celler til ulike aktiviteter, blant annet et trimrom med romaskin, tredemølle og vektapparater. Det er en egen TV-stue med dataspill, spiserom og et besøksrom.

Her er besøksrommet som er delt med et gitter. Det ligger ved siden av treningsrommet i 2. etg.Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Her er besøksrommet som er delt med et gitter. Det ligger ved siden av treningsrommet i 2. etg.Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer

– Breivik har mye mer plass enn noen annen innsatt i Ringerike fengsel, sier fengselsleder Eirik Bergstedt.

– Vi har vært opptatt av å gi et tilbud som ligger så tett opp til en normalitet som mulig for en person som soner på særlig høy sikkerhetsnivå, sier han videre.

Breiviks celleanlegg er fordelt på to etasjer. Her er spiserommet som ligger i 1. etasje.Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Breiviks celleanlegg er fordelt på to etasjer. Her er spiserommet som ligger i 1. etasje.Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer

Men bortsett fra advokat Storrvik er det ikke mange som kommer for å besøke Anders Behring Breivik. En ordning med såkalt besøksvenn ble avsluttet av Breivik selv. Han syntes ikke opplegget fungerte. Listen over godkjente personer han kunne fått lov til å få besøk av, blir kortere for hvert år.

Her er TV-stuen som ligger i 1. etasje.Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Her er TV-stuen som ligger i 1. etasje.Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer

Brevsensur

Det Breivik også håper skal endre seg med søksmålet, er sensuren av brevene han gjerne vil sende ut av fengselet. Det vil bli et sentralt spørsmål under rettssaken i januar.

Gymsalen der rettssaken skal foregå. Anders Behring Breiviks søksmål mot staten skal behandles i januar. Rettssaken skal avvikles i Ringerike fengsel der Breivik for tiden soner forvaringsdommen for terrorangrepet i 2011.Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Gymsalen der rettssaken skal foregå. Anders Behring Breiviks søksmål mot staten skal behandles i januar. Rettssaken skal avvikles i Ringerike fengsel der Breivik for tiden soner forvaringsdommen for terrorangrepet i 2011.Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer

– De han selv vil ha kontakt med, stanser Kriminalomsorgen brevene til. De oppgir at det kan være en fare for at han kan inspirere andre til å gjøre det samme som han selv, sier Storrvik.

De personene som står igjen, er betjentene i fengselet. De er de eneste Breivik har å kommunisere med på daglig basis.

– Det er betjentene som er hovedkompenserende tiltak, men de skal ikke bygge relasjoner til ham. De skal trekke seg unna, sier Storrvik.

– I grenseland

Også i 2016 gikk Breivik til sivilt søksmål mot staten for brudd på menneskerettighetene. Da hadde han sittet 4,5 år i isolasjon. Og Oslo tingrett ga den terrordømte delvis medhold i at soningsforholdene hans representerer et brudd.

Her er utgangen til luftegården som ligger i 1. etasje.Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Her er utgangen til luftegården som ligger i 1. etasje.Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer

Saken ble anket av staten, og et år senere, 1. mars 2017, var Borgarting lagmannsrett aldri i tvil i sin dom. Soningsforholdene til Breivik bryter ikke med menneskerettighetene.

– Nå er det gått mer enn dobbelt så lang tid. Vi mener med begrunnelse i Menneskerettsdomstolens praksis at man er i et grenseland for hva som er akseptabelt når det er gått over ti år, sier Storrvik.