I løpet av noen få, forferdelige timer ble det pulserende bylivet i Pompeii forvandlet til en ødemark fullstendig dekket av aske. De som bodde i byen ble kvalt eller begravd i aske fra det voldsomme vulkanutbruddet fra vulkanen Vesuv i år 79 e.Kr.

Senere, i vårt eget århundre, sto Pompeii på randen av å bli ødelagt på ny. Nå rommer byen en rekke arkeologiske utgravinger, og er et populært turistmål – men har lenge lidd under flere tiår med forsømmelse, vanstyre og vilkårlig vedlikehold av ruinene.

I 2010 kollapset noen eldgamle gladiatorbrakker, noe som nesten kostet Pompeii verdensarvstatusen fra Unesco.

Men nå står byen på randen av en slags renessanse – mye takket være ny teknologi, nye perspektiver på hvordan byens innbyggere levde – og en ny leder for de arkeologiske utgravingene, som vil gi byen et nytt liv.

Ny direktør

Arkeolog Gabriel Zuchtriegel fra Tyskland ble i fjor utnevnt til ny direktør for den arkeologiske parken som utgjør Pompeii-ruinene. Han sammenligner forvitringen av Pompeii, som startet på 1970-tallet, med et fly som styrter og står i fare for å gå i stykker.

Han ser likevel lyst på fremtiden. En tilførsel på 105 millioner euro i EU-midler etter 2010 bidro til å skåne ruinene fra ytterligere forvitring, som en del av det såkalte Pompeii-prosjektet.

– Pengene ble brukt, og de ble brukt godt, forteller Zuchtriegel fra en terrasse med utsikt mot Pompeiis store utendørsteater.

Klasse og kjønn

Siden 2010 har det blitt gjort flere utgravinger som del av et stabiliseringsarbeid for å nettopp hindre nye kollapser, noe som har ført til at tidligere gjemte sider av hverdagslivet i byen har kommet til overflaten.

Arkeologene bruker i økende grad innfallsvinkler rundt klasse og kjønn for å hjelpe til med tolkingen av fortiden.

Da en villa i utkanten av Pompeii ble utforsket, dukket det opp et rom på omtrent 16 kvadratmeter. Det viste seg å være soverommet til en slavefamilie. Stuet inn på rommet var fire senger laget av tre – en av de så liten at den trolig tilhørte et barn.

Da funnet ble kunngjort i fjor, skildret Zuchtriegel det som et vindu inn mot den prekære virkeligheten til mennesker som sjelden blir nevnt i historiske kilder om Pompeii.

Utgravingene stoppet

42 av de 163 dekarene som utgjør Pompeii har ennå ikke blitt utgravd og ligger gjemt under dype lag med lavastein. Det har lenge pågått en debatt om hvorvidt områdene skal graves ut eller ikke.

– På begynnelsen av 1800-tallet var tilnærmingen at hele Pompeii skulle graves ut. Men i tiårene før Pompeii-prosjektet ble igangsatt, stoppet det opp – det var så mange problemer at en ikke ville grave lenger, forteller Zuchtriegel.

Hans forgjenger satset stort på målrettede utgravinger som foregikk parallelt med stabiliseringstiltak for å hindre kollapser.

Åpnet grensen for første gang på to år

– Det var en annen type utgraving. Det var en del av en større tilnærming som inkluderte beskyttelse, forskning og tilgjengelighet, sier Zuchtriegel.

Klimaendringer

Nå står arkeologene overfor en kamp mot klokken – eller en kamp mot klimaendringene, noe som krever at ny teknologi blir tatt i bruk. Økende nedbør og hetebølger kan true konstruksjonene i Pompeii.

– Noen forhold endrer seg, og vi er allerede i stand til å måle disse endringene, sier Zuchtriegel.

Ifølge ham er ikke menneskeøyne nok for å se forverringer forårsaket av klimaendringer på mosaikkgulvene eller freskomaleriene i de rundt 10.000 utgravde rommene i Pompeii. Kunstig intelligens og droner bidrar derfor med data og bilder i sanntid.

Kundelisten til sveitsisk storbank avslørt i stor datalekkasje

– Ekspertene vil bli varslet om at de må ta en nærmere titt og gripe inn før forverringen skjer, så vi unngår situasjoner der bygninger kollapser, sier Zuchtriegel.

Roboter

Siden i fjor har også kunstig intelligens og roboter taklet det som ellers ville vært umulige oppgaver – å sette sammen freskomalerier som har smuldret opp.

Robotene skal også hjelpe til med å reparere freskomaleriene i de kollapsede gladiatorbrakkene. Det var vekten av de uutgravde delene av byen som presset mot utgravde ruiner, kombinert med nedbør og dårlig drenering, som førte til at brakkene kollapset.

Brakkene var i 2010 selve symbolet på Pompeiis nye fall. Nå blir de derimot feiret som et bevis på Pompeiis gjenopplivning.

Mexicanske avokadoer – fra supermat til problemfrukt

Høye ambisjoner

Pompeii-prosjektet strekker seg også lenger enn bare arkeologiske utgravinger. Den nærliggende byen Napoli og de mange forstedene som omgir Vesuv, er preget av organisert kriminalitet og høy arbeidsledighet blant unge.

Men ved det store utendørsteatret i Pompeii samles ungdom med ulik bakgrunn – både de fra privilegerte og de fra fattigere nabolag. Sammen skal de sette opp og spille et klassisk gresk skuespill.

– Vi kan prøve å bidra til en endring, sier Zuchtriegel.

(©NTB)