Styringsrenten

Sjeføkonom tror norske renteøkninger kan være over

Stor usikkerhet og sterkt sprikende vurderinger preger opptakten til torsdagens rentemøte i Norges Bank. Ett spørsmål er om styringsrenten har nådd toppen.

Et sårbart boligmarked tas med i vurderingen når Norges Bank vurderer om styringsrenten skal videre oppover eller ikke. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
Et sårbart boligmarked tas med i vurderingen når Norges Bank vurderer om styringsrenten skal videre oppover eller ikke. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix Vis mer

– Jeg tror ikke Norges Bank vil øke styringsrenten. Det er gode grunner til å tro at renteøkningene er over for denne gang, sier sjeføkonom Andreas Benedictow i Samfunnsøkonomisk analyse til NTB.

Sentralbanken har satt opp styringsrenten tre ganger siden i fjor høst, fra rekordlave 0,5 prosent til 1,25 prosent i dag, og varslet ytterligere en renteøking i høst.

– Andre steder går renten heller motsatt vei: Den europeiske sentralbanken satte nylig ned rentene og innførte flere tiltak for å stimulere økonomien. Med utsikter til lavere økonomisk vekst og betydelig usikkerhet er ikke dette et godt tidspunkt å sette opp renten, sier Benedictow.

Støtte fra SSB

Mens Nordea antar at Norges Bank hever renten, er vurderingen fra DNB og Statistisk sentralbyrå (SSB) at den blir liggende fast.

Også økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo og Ola H. Grytten, økonomiprofessor ved Norges handelshøyskole (NHH), tror renten mest sannsynlig forblir på 1,25 prosent.

SSB-forsker Thomas von Brasch tror i likhet med Benedictow at svekket vekst internasjonalt for Norges del betyr at rentetoppen trolig er nådd.

– Den er nådd fordi de internasjonale utsiktene har forverret seg. Det er interessant, for ser du på den økonomiske utviklingen her hjemme, så er den ganske god. Pilene peker oppover, sa han nylig til NTB.

Svakt i Europa og Sverige

Benedictow peker på svak vekst hos Norges handelspartnere og stor usikkerhet skapt av handelskrigen mellom USA og Kina og brexit.

– Veksten har avtatt klart i euroområdet, og i Sverige faller BNP. Dette bidrar til å dempe internasjonal etterspørsel etter norske varer og tjenester, sier han.

Videre viser sjeføkonomen til at norsk økonomi de nærmeste årene trolig vil få mindre drahjelp fra bolig- og oljeinvesteringer, to tradisjonelt sterke vekstdrivere i Norge.

Sårbart boligmarked

Også hensynet til et boligmarked med svært høye priser og medfølgende høye gjeldsnivåer i husholdningene spiller inn for rentesettingen.

– Boligmarkedet har nå stabilisert seg etter noen turbulente år. Realboligprisveksten er nær null. Befolkningsveksten har falt klart, og mange nye boliger ferdigstilles, sier Benedictow.

– Samtidig begrenses boligetterspørselen av boliglånsforskriftens krav til egenkapital og inntekt, og Finanstilsynet har anbefalt en ytterligere tilstramming. I tillegg kommer effekten av det nye gjeldsregisteret, og boliglånsrentene har allerede økt litt. Da kan boligmarkedet være sårbart for ytterligere innstramming.

Sjeføkonomen viser til forskning fra Housing Lab Nasjonalt senter for boligmarkedsforskning som viser at en renteøkning på 1 prosentpoeng isolert sett vil dempe boligprisene med omtrent 13 prosent.

(©NTB)

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder

Ellos rabattkoderLensway rabattkoderApollo rabattkoderRoom21 rabattkoderSportamore rabattkoder