Sjeføkonom etter økt prisvekst: – Mest sannsynlig uendret rente denne uka

Prisveksten i november økte med 0,8 prosentpoeng fra oktober. Likevel tror flere sjeføkonomer på uendret rente fra Norges Bank denne uken.

Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets, sier at det nå trolig ligger an til uendret rente fra Norges Bank denne uken. Foto: Hanna Johre / NTB
Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets, sier at det nå trolig ligger an til uendret rente fra Norges Bank denne uken. Foto: Hanna Johre / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Med en prisvekst på 4,8 prosent tror flere økonomer nå at det ikke blir noe rentehopp denne uka, og at rentetoppen kan være nådd.

– Utenom energi avtok prisveksten i november. Prisveksten er fortsatt høy, men er tre tideler lavere enn Norges Banks novemberprognose. Med det virker det nå mest sannsynlig at Norges Bank lar styringsrenta være uendret på torsdag, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets til NTB.

Konsumprisindeksen steg 0,5 prosent fra oktober til november. Sammenlignet med november i fjor, det vil si prisveksten over de siste tolv månedene, var prisene 4,8 prosent høyere, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Dette er en tolvmånedersvekst som er 0,8 prosentpoeng høyere enn i oktober.

Også sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank mener at de nye prisveksttallene tilsier at Norges Bank ikke offentliggjør noen ny renteheving etter styremøtet denne uka.

– Med tre dager igjen til rentemøtet er markedet rimelig skråsikre på at rentetoppen er nådd, og at det ikke blir rentehopp denne uken, sier han.

Strømprisene dro opp

Det er hovedsakelig økte strømpriser som forklarer oppgangen i prisveksten i november, ifølge SSB.

– Kaldt vær og høyt strømforbruk, særlig i andre del av november, bidro til høyere strømpriser denne måneden. Oppgangen fra oktober til november i år var langt kraftigere enn på samme tid i fjor, sier seksjonsleder Espen Kristiansen i SSB.

Fra oktober til november økte prisene på elektrisitet inkludert nettleie med 24,7 prosent.

Kristiansen påpeker imidlertid at selv med kraftig oppgang i strømprisene i både oktober og november, var strømprisene fortsatt en del lavere enn på tilsvarende tidspunkt i fjor.

Påvirket av tilbudskampanjer

Tolvmånedersveksten i prisene, justert for avgiftsendringer og uten energivarer, var på 5,8 prosent i november, ned 0,2 prosentpoeng fra oktober.

– Dette kan sees i sammenheng med tilbudskampanjer i slutten av november, sier Kristiansen.

Både elektronikkvarer, møbler og flybilletter falt i pris fra oktober til november. Det ble målt større prisfall på disse varegruppene fra oktober til november i år sammenlignet med i fjor, noe som trekker tolvmånedersveksten ned.

Prisene på audiovisuelt-, foto- og IT-utstyr gikk samlet ned 5,6 prosent fra oktober til november i år, mens møbler, tepper og annet gulvbelegg samlet gikk ned 3,4 prosent.

Flat utvikling

Ellers var det en relativt flat prisutvikling for de fleste varer og tjenester i november.

Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer steg med 0,1 prosent fra oktober til november og er dermed 9,1 prosent høyere enn på samme tid i fjor.

Betalt husleie økte med 0,2 prosent fra oktober til november og fortsetter med det å tikke oppover. Den årlige veksten for husleie var 4,5 prosent i forrige måned.

– Dette en uvanlig sterk vekst, og vi setter dette i sammenheng med at mange løpende leiekontrakter har fått leien justert opp med høy vekst i konsumprisindeksen, mens høyere rentekostnader har ført til at leienivået for nye kontrakter også har økt, sier Kristiansen.

Endret bilde den siste måneden

Etter at SSB i forrige måned kom med tall som viste at prisene i oktober steg med 0,7 prosentpoeng, var flere økonomer sikre på at det ville bli en renteheving i desember. Nå er stemningen en annen.

– Det internasjonale bakteppet er en viktig årsak til at bildet ser annerledes ut nå enn i november, sier Haugland.

Hun nevner følgende årsaker:

* De siste ukene har det kommet tall som viser at norsk økonomi kjøler seg noe mer ned enn Norges Bank hadde sett for seg, og at rentehevingene biter.

* Oljeprisen har falt de siste ukene, noe som taler for en lavere rente.

* Markedet tror nå at rentene i landene vi handler mest med, vil bli kuttet mer og hyppigere enn tidligere anslått.

– En grunn til at Norges Bank, særlig siden juni, har måttet være aggressive med sine rentehevinger, har vært for å motvirke kronesvekkelse. Men når internasjonale renter faller så mye som nå, så trenger heller ikke rentenivået i Norge å være like høyt, sier Haugland.

Tror på rentekutt neste år

I forrige uke sa forskningsleder Thomas von Brasch i SSB at de tror at renta vil kuttes fra neste år.

– Bråstopp i boligbyggingen og svake vekstutsikter, kombinert med fallende renter og inflasjon hos våre handelspartnere, gjør at rentetoppen mest sannsynlig er nådd. Vi venter at styringsrenta blir liggende på dagens nivå til midten av 2024, før den gradvis reduseres, sa von Brasch.

Også Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank tror på rentekutt neste år.

– I sum er jeg nå nær 100 prosent sikker på rentestans og tror fortsatt vi vil kunne se første rentekutt så tidlig som i mars neste år og seinest rett før sommerferien, sier han.