Sentralbanksjefen tror rentetoppen er nådd, men vil ikke love noe sikkert

Alle håper at rentetoppen er nådd etter 14 hevinger på to år, men sentralbanksjef Ida Wolden Bache vil ikke love noe.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Foto: Cornelius Poppe / NTB.
Sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Foto: Cornelius Poppe / NTB. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Ti dager før jul varslet sentralbanksjef Ida Wolden Bache at det trolig ikke vil komme flere renteendringer før etter sommerferien. Da hadde hun nettopp hevet styringsrenten for 14. gang på to år - til 4,5 prosent. Den siste hevingen kom til tross for at både den europeiske og den amerikanske sentralbanken unnlot å sette opp styringsrenten nok en gang.

Selv om pilene peker i riktig retning for Norge nå, vil ikke sentralbanksjefen love at rentehevingene definitivt er over for denne gang.

– Det er en prognose, det er ikke noe løfte, poengterer hun om utsiktene til bedring i økonomien og mulig rentekutt etter sommerferien.

Kan endre seg

I motsetning til en del andre sentralbanker går Norges Bank etter rentemøtene også ut med en prognose for hvordan banken ser for seg utviklingen til styringsrenten framover i tid.

– Vi har aldri noe mål for selve renten. Den vil vi alltid sette på en måte som bringer oss nærmere målene våre i pengepolitikken, som er lav og stabil inflasjon, hensyntatt at flest mulig skal være i jobb. Så jeg understreker at når det kommer ny informasjon om situasjonen i norsk økonomi, vil renteprognosen kunne endre seg, sier Ida Wolden Bache.

Lønningene vil øke

I 2024 ser ikke sentralbanksjefen for seg noe kraftig tilbakeslag i norsk økonomi, men at det blir nokså lav vekst preget av folks høye renteutgifter, og litt høyere arbeidsledighet.

– Som følge av innstrammingene vi har bak oss, venter vi at prisveksten vil avta og at lønningene etter hvert vil øke raskere enn prisene. Det vil løfte kjøpekraften til husholdningene igjen og bidra til at forbruket vokser og aktiviteten tar seg opp, sier sentralbanksjefen.

Kjenner på ansvaret

Selv om styringsrenten justeres med tilsynelatende puslete kvarte prosentpoeng om gangen, er det nok til å skyve enkeltindivider og familier fra en ordnet økonomi og over i et uhåndterlig gjeldskaos. Norges største inkassoselskap, Kredinor, rapporterte i desember om at flere opplever økende gjeldsproblemer og med det en likegyldighet til at regningene hoper seg opp.

Ida Wolden Bache sier hun er bevisst på ansvaret hun bærer for de konsekvensene renteendringene har for den enkelte. Selv om slike beslutninger kan virke brutale og harde, er de nødvendige for å bringe prisveksten ned. Høy og variabel prisvekst er kostbart for den enkelte - og for samfunnet, påstår hun.

– Vi kjenner på ansvaret. At de beslutningene vi tar, påvirker folks økonomi. Det forteller de oss, selvfølgelig, og vi både vet og forstår at mange er bekymret for at rentekostnadene har økt så mye at mange har fått en strammere økonomi.

Opptakten til krigen i Ukraina utløste en energikrise i Europa som bidro til kraftig prisstigning og økte renter etter pandemien. Allerede før de to siste rentehevingene i september og desember rapporterte Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) at én av åtte husholdninger i Norge hadde lav eller svært lav matsikkerhet.

Ser ikke et tilbakeslag

Høy prisvekst og økte renter har ført til at flere husholdninger har fått problemer med å få pengene til å strekke til. Matkøene har vokst og er blitt et tema som flere ganger er tatt opp i Stortinget.

– Høy og variabel prisvekst rammer samfunnet som helhet, men også særlig de som har lave inntekter og minst å gå på. Så vi setter jo opp renten for å få prisveksten ned. Det er en forutsetning for at vi over tid skal ha høy sysselsetting og stabil utvikling i økonomien, sier sentralbanksjefen til NTB.

Tradisjonelt er det satt en sammenheng mellom økt styringsrente og økning i arbeidsledigheten. Norges Bank har imidlertid som et av målene sine at arbeidsledigheten ikke skal gå nevneverdig opp. Så langt kan det se ut til at den har greid å levere på dette, selv om ledigheten har steget noe i de to årene rentehevingene har pågått .

– Når det gjelder arbeidsledigheten, venter vi at den vil øke tilbake til det samme nivået som før pandemien. Så vi tegner ikke et bilde av et kraftig tilbakeslag i norsk økonomi, sier hun.

Kritikken fra LO

Ida Wolden Bache og de fire andre i komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet i Norges Bank er blitt kritisert for den aggressive rentepolitikken. Særlig sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO har beskyldt banken for å sette renten unødig høyt for å kjempe mot en inflasjon som er importert fra utlandet.

– Sentralbanken må reagere når prisveksten er høyere enn målet, uansett hva som er kilden til den prisveksten, parerer sentralbanksjefen.

Hun sier at inflasjonen ville kunne økt ytterligere i Norge og den flytende kronekursen svekket seg enda mer dersom ikke Norges Bank hadde forsøkt å møte den importerte inflasjonen.

(©NTB)