Følg Sol på Facebook!
Russland legger skylda fullt og helt på de andre medlemmene for at samarbeidet har gått på tverke.
Presidentskapet i rådet går på omgang mellom Norge, Sverige, Finland og Russland. Russisk UD begrunner sin utmelding med at Finland ikke vil overlate styringen til dem for neste toårsperiode fra kommende oktober.
– Vi er overbevist om at den nåværende politiske situasjonen ikke samsvarer med de langsiktige interessene til innbyggerne i Arktis, heter det i uttalelsen fra russisk UD mandag.
Lokale råd og grupper
Rådet ble etablert ved starten på Barentssamarbeidet, som markerte 30 årsdag i år. De møtes annethvert år, representert ved medlemmenes utenriksministre, regionale politikere og urfolksrepresentanter.
Under møtet i 2021 ble det blant annet vedtatt en ny klimahandlingsplan.
Under Barents-paraplyen er det også hyppigere møter mellom de ulike regionene i barentslandene, for Norges del Nordland, Troms og Finnmark. I tillegg er etablert en rekke arbeidsgrupper innen blant annet natur, urfolk, kultur, næringsliv og ungdomsarbeid.
Ukraina sparker seks ministre
Møte i oktober
Alle grenene av Barentsrådet har fortsatt arbeidet etter Russlands invasjon av Ukraina, men da uten russisk deltakelse. Rådene har i perioden da formelt sett ikke hatt beslutningsmyndighet, da vedtakene må være enstemmige.
Det er ventet at de gjenstående medlemslandene skal avklare formalitetene rundt veien videre når de møtes i finske Joensuu 24. oktober.
NTB har bedt om en kommentar fra Utenriksdepartementet i Norge, men de har så langt mandag ikke rukket å besvare henvendelsen.
Det Internasjonale Barentssekretariatet (IBS) koordinerer arbeidet i Barentsrådet. I tillegg til de fire barentslandene, er også Island, Danmark og EU formelle medlemmer i rådet. Ni andre land har observatørstatus.
(©NTB)
Kinas utenriksminister besøker Russland
(©NTB)
