Samtidig er Russland angivelig forberedt på å la Ukraina slutte seg til EU dersom landet ikke slutter seg til en militærallianse, melder Financial Times mandag kveld. Opplysningene kommer fra fire ikke navngitte personer som er orientert om diskusjonene i forkant av fjerde forhandlingsrunde, som starter i Istanbul tirsdag.
Utsendinger fra Russland og Ukraina diskuterer om en våpenhvile skal være del av en mulig avtale som innebærer at Ukraina gir opp sitt ønske om å bli medlem av Nato, i bytte mot sikkerhetsgarantier og utsikter til å bli EU-medlem, ifølge kildene.
Utkastet til våpenhvileplan inneholder ifølge FTs kilder verken «denazifisering», «demilitarisering» eller juridisk i beskyttelse av det russiske språket i Ukraina – tre av Russlands opprinnelige hovedkrav i forbindelse med invasjonen av nabolandet.
Samtidig er Ukraina og vestlige støttespillere fortsatt skeptiske til Putins intensjoner. De er bekymret for at den russiske presidenten kan bruke samtalene som et røykteppe for å ruste opp sine utmattede styrker og planlegge en ny offensiv, skriver avisen.
Davyd Arakhamia, leder av Zelenskyjs parti i parlamentet og medlem av Kyivs forhandlingsteam, opplyser til FT at partene var nær enighet om sikkerhetsgarantiene og Ukrainas EU-søknad sist gang, men dysser samtidig ned forhåpningene om en snarlig løsning.
En annen politiker intervjuet av avisen uttrykker bekymring over Russlands hyppige endringer i krav, som for eksempel «demilitarisering av Kyiv».
– Russland vil, og kan ikke, snakke om hva som kommer opp i fredssamtalene. Det vil kun skade prosessen, sa Putins talsmann Dmitrij Peskov ifølge nyhetsbyrået Interfax mandag.
I avtalen som tilsynelatende vurderes, vil Ukraina måtte avstå fra å utvikle atomvåpen, være vertskap for utenlandske militærbaser og forlate tanken om et Nato-medlemskap, ifølge FT. I bytte vil landet få det Arakhamia kalte en «formulering nær Natos artikkel fem», hvor alliansens medlemmer må komme hverandre til unnsetning hvis man blir angrepet.
En eventuell avtale må midlertidig ratifiseres av de respektive parlamentene, sa Zelenskyj søndag. Ukraina vil legge en avtale fram for folkeavstemning flere måneder før landet endrer grunnloven, en prosess som kan ta minst ett år, tilføyde presidenten.
Ifølge avisen utelater utkastet til avtalen det største stridspunktet – Ukrainas forsøk på å gjenvinne territorium tatt av Russland siden 2014. Ifølge Arakhamia krever Kreml at Ukraina anerkjenner Russlands kontroll over Krim-halvøya, samt de to territoriene under styre av russisk-støttede separatister i Donbas-regionen.
– Vi vil aldri anerkjenne noen form for grenser bortsett fra de som er oppgitt i Ukrainas uavhengighetserklæring. Dette er det mest kritiske punktet, sa han til FT.
