Russland har verdens største arsenal av atomvåpen

Vladimir Putins ordre om å sette Russlands atomvåpen i høy beredskap er en kraftig påminnelse om at han har makt over det eksperter er enige om er verdens største atomvåpenarsenal.

I helgen ga president Vladimir Putin en ordre om å sette landets atomvåpen i beredskap. Foto: Alexei Nikolsky / AP / NTB.
I helgen ga president Vladimir Putin en ordre om å sette landets atomvåpen i beredskap. Foto: Alexei Nikolsky / AP / NTB. Vis mer
Publisert

Putins kunngjøring søndag fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på mange.

Russland har det største antallet atomstridshoder av alle verdens land med atomvåpen, selv om USA har flere utplasserte eller umiddelbart brukbare stridshoder.

Ifølge fredsforskningsinstituttet Sipri i Stockholm har Russland 6.255 stridshoder mot 5.550 i USA. Kina ligger langt bak med 350 og Frankrike har 290.

Disse tallene, selv om de antas at stemmer, er likevel kun anslag. Det er særlig fordi ikke alle atomvåpen faktisk har stridshoder.

Ifølge Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN), som fikk Nobels fredspris i 2017, brukte Russland i 2020 tilsvarende om lag 70 milliarder kroner på bygging og vedlikehold av sitt atomvåpenarsenal.

Kommandokjeden

Den russiske grunnloven gir presidenten kontroll over landets atomvåpen. Men enhver ordre om å bruke dem, og godkjenningen av en slik ordre, involverer også forsvarsministeren og sjefen for de væpnede styrkene i landet.

Hvordan et slikt scenario eventuelt vil utspille seg nøyaktig er usikkert, sier Pavel Podvig, som er en uavhengig russisk militærekspert tilknyttet FNs nedrustningsinstitutt (Unidir).

– De to underordnede har ikke vetorett, men det er fortsatt en slags overveiingsprosess. Det er ikke slik at det står en knapp på presidentens bord, det følger med en prosedyre, sier han.

Mer å tape

Og selv om en ordre om atomangrep skulle bli utstedt, er det ikke garantert at de væpnede styrkene til Russland vil etterkomme en slik ordre.

– De er ikke sinte, og de er ikke som medlemmer i en sekt, sier Pavel Luzin, en russisk militærekspert som jobber for den Moskva-baserte tenketanken Riddle.

Mange russiske embetsmenn kan godt være enige med vestlige analytikere som sier Russland har mer å tape enn å vinne ved å utløse en atomkrig, mener han.

Doktrine

I 2020 vedtok Putin en doktrine for mulig bruk av atomvåpen, skrev magasinet «Bulletin of the Atomic Scientists» i en artikkel i forrige uke.

Ifølge doktrinen er det fire godkjente begrunnelser for å bruke atomvåpen: Et ballistisk rakettangrep mot Russland eller en alliert, at en fiende bruker et atomvåpen, et angrep på et russisk oppholdssted for atomvåpen, eller ethvert angrep som truer eksistensen av den russiske staten.

Artikkelen siterte Putin som sa at Russland aldri kunne tillate seg å stå stille og ikke gjøre noe i møte med potensielle fiender.

– Du stopper i et sekund og du havner bakpå umiddelbart, skal Putin ha sagt.

Gått forbi

De la også til at russisk tenkning om atomvåpen allerede kan allerede ha begynt å gjelde for scenarioer utenom den vedtatte doktrinen.

– For eksempel har tjenestemenn truet eksplisitt med å bruke atomvåpen mot ballistiske rakettforsvarsanlegg, og i regionale scenarioer som ikke truer Russlands overlevelse eller involverer angrep med masseødeleggelsesvåpen, heter det i artikkelen.

– Den virkelige doktrinen går videre fra grunnleggende avskrekking og går mot regionale angrepsstrategier i krig, eller til og med til våpen med hensikt å forårsake frykt og ødeleggelse.

Følger med

Mandag bekreftet Russlands forsvarsdepartement at de hadde tatt til seg Putins ordre og satt landets avskrekkende våpen – blant annet atomvåpen – i kampberedskap.

Blant våpnene og styrkene som skal ha blitt satt i høy beredskap, er strategiske rakettenheter, landets nordflåte og stillehavsflåte, samt den delen av luftvåpenet som har ansvaret for å avfyre langtrekkende våpen, både kjernefysiske og konvensjonelle, opplyser departementet mandag.

Det amerikanske forsvarsdepartementet sier de følger nøye med på utviklingen i Russland.

– Unødvendig

– Vi overvåker og følger fortsatt med på dette så nøye vi kan gitt Putins kunngjøring. Jeg tror ikke vi har sett noe spesifikt som kan kalles et resultat av kunngjøringen hans, sier en høytstående tjenestemann i departementet.

Tjenestemannen kaller Putins utspill for unødvendig, og insisterer på at Russland ikke står overfor noen strategisk trussel fra Vesten. Han legger også til at det er vanskelig å vite hva Putins intensjoner er, og at språket han brukte ikke samsvarer med det som er å vente ved mobilisering av atomvåpen.

– Han brukte ikke et doktrinært begrep, og slik han karakteriserte det forstår vi det ikke som å følge russisk doktrine, sier tjenestemannen.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

SOL er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer