Begge stedene er viktige kulturminner fra jødisk historie i Norge, slår Riksantikvaren fast.

Ifølge jødisk tradisjon er jødiske graver evige og kan ikke fjernes. Gravene ble derfor ikke slettet da resten av Sofienberg gravlund ble omgjort til park på 60-tallet.

Gravlunden har kulturhistorisk verdi som den første jødiske gravlunden i Norge. Den ble tatt i bruk i 1885, og var i bruk fram til 1917, da den ble erstattet av en ny jødisk gravlund på Helsfyr.

Minnesmerket «Sted for erindring» er plassert ved Akershuskaia, utenfor festningsmuren til Akershus festning. Det består av åtte seteløse stoler som vender ut mot havet og skal minnes de i alt 773 norske jødene som ble deportert fra Norge til dødsleiren Auschwitz. Bare 35 personer overlevde.

– Minnesmerket er også en representant for den jødiske minoritetens minnekultur, skriver Riksantikvaren i fredningsforslaget som skal være ute på høring til 23. august.

(©NTB)