Coronaviruset

Regjeringens nye tall: Tiltakene i Norge har stanset hele smitteveksten

Norske helsemyndigheter har gjort nye beregninger som viser at det såkalte reproduksjonstallet (Re) i korona-epidemien er betydelig under 1 i Norge etter at tiltakene som ble innført 12. mars har fått effekt.

Publisert

Dette er en artikkel hentet fra Filter Nyheter, som satser på journalistikk som går i dybden. Les mer om oss her!

Det vil framgå i en av rapportene som nå overleveres regjeringen, får Filter Nyheter bekreftet fra flere kilder med innsyn i tallmaterialet.

Om beregningen er riktig, betyr det at utbruddet ikke lenger vokser og at antallet sykehusinnleggelser vil gå nedover om dagens tiltaksregime videreføres.

Det oppdaterte reproduksjonstallet betyr at Folkehelseinstituttets komplekse modell nå angir at hver smittebærer i Norge i gjennomsnitt smitter færre enn én person hver, mens utgangspunktet var 2,4 personer hver.

Denne situasjonen er det myndighetene de siste to ukene har kalt «undertrykk»-scenariet eller å «slå ned viruset».

«Hvor raskt vi kan lempe på tiltakene avhenger av hvor godt vi lykkes med å slå ned viruset», uttalte statsminister Erna Solberg så sent som på fredag – da reproduksjonstallet ennå var beregnet til å gi noe vekst i antallet smittede.

Det gjeldende tallet er en viktig del av beslutningsgrunnlaget når regjeringen i starten av uka skal ta stilling til hvilke endringer det er mulig å gjøre i tiltakspakken som preger alle nordmenns liv. Dette blir offentliggjort onsdag.

I tillegg til analyser fra Helsedirektoratet og FHI, skal beslutningene baseres på rapporter fra to ulike ekspertutvalg – der ett gir en en anbefaling om skoler og barnehager, mens det andre har gjennomgått samfunnsøkonomien i ulike konstruksjoner av tiltak. Samlet skal materialet være på flere hundre sider. Regjeringen har valgt å hemmeligholde rapportene fram til beslutningene er tatt.

Ingen grunn til å juble

Selv om det er knyttet stor usikkerhet til FHIs modell, er politikernes utgangspunkt nå en fremskriving fra smittevern-ekspertene som viser at intensivavdelingene på norske sykehus, med dagens tiltak, vil få gradvis færre pasienter i stedet for å nærme seg overbelastning.

Men: På lang sikt har ikke Norge løst noen problemer ved å stanse smitteveksten i denne fase. Siden det trolig bare er noen tusen nordmenn som har vært smittet og dermed kan være immune, er det like stor fare som før knyttet til en epidemi i full skala hvis tiltakspakkene mot smitten endres og antall smittede blusser opp igjen.

I et tenkt scenario der alle tiltak slippes opp igjen, vil Norge kunne få en akkurat like alvorlig smittekurve senere i år som om denne runden med stenging av landet aldri var gjennomført.

FHI bemerket 25. mars at det å eventuelt fullføre en «undertrykk»-strategi innebærer å «utsette epidemien fram til vaksinasjon av en nødvendig andel (trolig minst 50 %) av befolkningen blir mulig tidligst i 2021, eller fram til en effektiv behandling blir tilgjengelig».

Ingen enkle løsninger

«Det vil bli svært vanskelig å titrere seg fram til riktig nivå av tiltak, altså tiltak som akkurat undertrykker epidemien, men som ikke har unødvendig store negative ringvirkninger for individ og samfunn. De rette tiltak må iverksettes til riktig tidspunkt og ha riktig varighet», skrev FHI om scenariet for to uker siden.

Siden det neppe er et reellt alternativ for regjeringen å opprettholde like strenge tiltak i omlag to år, må politikerne på sikt trolig eksperimentere med lettelser som fort kan måtte strammes inn igjen senere.

Store lettelser vil, i beste fall, måtte følges av et enormt apparat for presis overvåkning av smittesituasjonen og oppsporing av enkelttilfeller.

Epidemiologene frykter at nordmenn over tid vil bli mindre flinke til å følge de mest inngripende tiltakene hvis for eksempel dødstallene forblir lave. «Vi frykter også menneskers synkende etterlevelse av og respekt for tiltak som griper inn i deres liv, og som de ikke forstår bakgrunnen for», het det i FHIs forrige risikovurdering.

Internasjonalt har flere toneangivende forskere sett for seg at de strengeste tiltakene knyttet til såkalt sosial distansering skrus av og på ut fra gitte kriterier helt fram til befolkningen kan vaksineres – altså at man forsøker å holde nye bølgetopper så lave at helsevesenet klarer å ta også disse unna. Det er én av de lite forlokkende løsningene regjeringen nå må se nærmere på.

Vi bryr oss om ditt personvern

sol er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på sol.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.