To år med coronapandemi og kraftig prisstigning på både mat og bensin har rammet det latinamerikanske landet hardt.

Siden midten av juni har titusener fylt gatene i hovedstaden Quito med krav om at drivstoffprisene må ned. Landets høyreorienterte regjering har svart med å innføre unntakstilstand og portforbud.

Men protestene fortsetter, og i hovedstaden Quito er flere personer skadd og enkelte også drept i sammenstøt med sikkerhetsstyrker.

Urbefolkningsorganisasjonen CONAIE har nok en gang greid å mobilisere landets fattige til et opprør mot makthaverne. Tusenvis av mennesker har strømmet til hovedstaden fra resten av landet for å delta i demonstrasjonene, enkelte til fots, andre på lasteplaner. Noen er utstyrt med kjepper, fyrverkeri og skjold, som er laget av veiskilt for å forsvare seg mot sikkerhetsstyrkene.

Ett år ved makten

– Vi er allerede lei av denne regjeringen, sier Mazabanda, en universitetsstudent, om regjeringen til president Guillermo Lasso, en forretningsmann med bakgrunn fra finansverdenen, som kom til makten for bare et drøyt år siden.

Ecuadors urbefolkning utgjør over 1 million av landets 17,7 millioner innbyggere. De er blitt rammet ekstra hardt av prisstigningen, arbeidsledigheten og fattigdommen som har utviklet seg under coronapandemien. Siden 2020 har bensin- og dieselprisene blitt nesten dobbelt så høye, selv om regjeringen frøs prisen i oktober i fjor.

CONAIE krever også sletting av private banklån for folk på landsbygda og lavere matpriser, samt at det blir brukt mer penger på helsevesenet, utdanning og nye arbeidsplasser. Den vil også ha stans i nye konsesjoner til gruvedrift i områder bebodd av urbefolkningen.

– Vil ha kaos

Presidenten har kommet med flere innrømmelser, uten at det har hjulpet. Nå beskylder han demonstrantene for å ville bli kvitt ham.

– De ønsker ikke fred. De ønsker kaos. De vil kaste presidenten, skriver han på Twitter.

Siden protestene startet, er unntakstilstanden trappet opp til å gjelde i seks av landets 24 provinser.

Protestene koster landet dyrt. For hver dag som går taper landet 50 millioner dollar – en halv milliard kroner – og det er uten at landets oljeproduksjon er regnet med. Olje er landets viktigste eksportprodukt.

Det statseide oljeselskapet Petroecuador har oppgitt at produksjonen er betydelig redusert ettersom over 230 oljebrønner i Amazonas er stengt grunnet demonstrasjonene.

I forrige uke meldte det kinesiske oljeselskapet PetroOriental at demonstranter hadde okkupert noen av selskapets oljebrønner. Også blomsterprodusenter har klaget over at varene deres råtner fordi lastebiler ikke kommer fram. Blomster er også en viktig eksportvare for Ecuador.

Folkevalgte ber om ærlig dialog

Mandag vedtok nasjonalforsamlingen en resolusjon der regjeringen blir bedt om å innlede en «seriøs, klar og ærlig dialog» ved help av meglere fra FN, Røde Kors, universitetene og den katolske kirken.

Men etter dette er regjeringens retorikk trappet opp. Tirsdag stilte landets forsvarsminister Luis Lara opp sammen med en rekke militære ledere og sa at landets demokrati er alvorlig truet, og at de væpnede styrkene ikke vil tillate forsøk på å bryte «den konstitusjonelle orden».

Presidenten forsøkte i forrige uke å stagge folks sinne ved å øke sosialstønaden for landets fattige med cirka 50 kroner i måneden. Han har også lovet at småbønder opptil 50 prosents avslag på gjødsel, og at enkelte små banklån vil bli slettet.

I tillegg har han erklært krise i helsevesenet for å få inn mer ressurser og doblet budsjettet for tospråklig opplæring slik at barn med urbefolkningsbakgrunn skal få undervisning på morsmålet.

Men ingen av tiltakene har fått demonstrantene til å ville trappe ned aksjonene, som blant annet innebærer at en rekke av hovedveiene til hovedstaden er sperret.

Lyktes med tidligere protester

I 2019 førte lignende protester til at elleve personer ble drept og over 1.000 skadd. Da ble daværende president Lenin Moreno tvunget til å skrote en plan om å fjerne subsidiene på drivstoff.

CONAIE har helt siden 1990 vært en mektig politisk aktør i Ecuador. Da sto bevegelsen bak det første store urbefolkningsopprøret i landet. Resultatet var at regjeringen ga urbefolkningsgrupper i Amazonas og Andesfjellene kontroll over store landsområder. I årene mellom 1997 og 2005 sto CONAIE bak en rekke massemønstringer som bidro til at hele tre presidenter måtte gå av.

Spontanabort kan føre til drapstiltale i El Salvador

– De har en stemme, evnen til å få misnøyen og klagene sine hørt, sier statsviteren Franklin Ramirez ved universitetet Flasco i Quito.

Han er ikke sikker på hvor lenge protestene vil vare denne gangen,

– Landet gjennomgår en økonomisk krise, folk hadde begynt å få det mer stabilt etter pandemien. Jeg vet ikke i hvor stor grad middelklassen og lavere klasser vil støtte opprøret hvis det begynner å ramme næringslivet, sier han.

(©NTB)