Putin har styrket sitt autoritære grep om makta i år

Tidligere KGB-agent Vladimir Putin er blitt presset til å styrke sitt autoritære grep over Russland. En liten gnist kan antenne en eksplosjon, mener ekspert.

Vladimir Putin utfordres på stadig nye fronter og svarer med å dra Russland i en autoritær og totalitær retning, mener eksperter. Foto: Grigory Sysoev, Sputnik, Kreml / AP / NTB
Vladimir Putin utfordres på stadig nye fronter og svarer med å dra Russland i en autoritær og totalitær retning, mener eksperter. Foto: Grigory Sysoev, Sputnik, Kreml / AP / NTB Vis mer
Publisert

President Putin har i 2021 kjempet hybridkriger på flere fronter. Internt i Russland er han blitt utfordret av en helteskikkelse i Aleksej Navalnyj, dårlig pandemihåndtering og en russisk protestbølge.

Utviklingen av et autoritært regime under Putin har skutt fart det siste året, mener Nupi-forsker Helge Blakkisrud og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité Inna Sangadzhieva.

Det har også medvirket til at Russland har økt spenningen langs grensen mot Ukraina, forklarer de.

Russlands president Vladimir Putin under sin årlige pressekonferanse i Moskva lille julaften. Foto: Aleksander Zemlianitsjenko / AP / NTB
Russlands president Vladimir Putin under sin årlige pressekonferanse i Moskva lille julaften. Foto: Aleksander Zemlianitsjenko / AP / NTB Vis mer

– Putin er presset inn i et hjørne. Men det er viktig å få fram at det ikke er vi, Vesten og Nato, som har presset ham dit. Nei, det er regimets natur og struktur, som ikke ble reformert på 90-tallet. Det ser vi nå at kollapser fordi samfunnet våkner, sier Sangadzhieva til NTB.

Nupi-forsker Blakkisrud mener derimot at Putin står sterkere som autoritær leder hjemme i Russland enn på lenge.

– Internt står han sterkt, det finnes ingen utfordrer til makten per i dag. Han har gjennomført en grunnlovsendring som gjør at han ikke lenger er bundet av noen umiddelbar tidsbegrensning, sier Blakkisrud til NTB.

Trekker tilbake styrker

I julen har Putin gjentatt kravet om at Vesten må love at Nato ikke skal inn i Ukraina, men også varslet at russiske styrker nær grensen skal reduseres med 10.000.

Blakkisrud mener Putins krav er umulige å godta i Vesten.

– Å sette noen absolutt grense for hvem som skal kunne bli Nato-medlemmer er uaktuelt, og det vet man fra russisk side også, sier Nupi-forskeren.

Grunnlovsendringen gjør at Putin i teorien kan sitte fram til 2036. Blakkisrud mener det har nøytralisert alle utfordrere som er innenfor maktstrukturen. Samtidig har den og andre lovendringer som svekker demokratiet, vingeklippet opposisjonen.

– Et autoritært regime

– Alle tilløp til en maktkamp nå er nøytralisert. Ingen tør å utfordre ham eller noen i kretsen rundt Putin, sier Blakkisrud.

Nupi-forskeren sier at grepene Putin har tatt på hjemmebane, gjør at hans grep om makten nå er i overkant stabilt. Motstanden er kvelt.

– Hvis du spør Putin, vil han si at dette er et demokrati, det avholdes valg og det er flere kandidater på alle nivåer, fra lokalvalg til guvernører. Også i presidentvalget er det flere kandidater. Han vil mene at det er et system hvor folket får si sitt og delta i valgprosessen, sier Blakkisrud.

– I en periode snakket man om et hybridregime, et styrt demokrati. Men i dag er det et autoritært regime, som slår hardt ned på alle former for opposisjon, slår han fast.

Blakkisrud sier at det var spekulasjoner om hvorvidt denne utviklingen ville bremse etter parlamentsvalget i høst, men at det ikke ser slik ut.

Agent Putin

Putin styrer ikke landet som en politiker, men som en KGB-agent, mener Sangadzhieva. Da er alle fiender. Alle som utfordrer status quo, må undertrykkes. Men gamle grep fra KGBs verktøykasse fungerer ikke like godt nå, som i sovjettiden.

Trusselen om krig og at Russland er truet av ytre makter, biter ikke like godt på folket. Forsøket på å endre lovverket og til og med grunnloven, møter motstand.

– Situasjonen på bakken nå er ganske ille. Man vet ikke hvor lenge denne typen regimer varer. Det blir betydelig verre nå. Putin er presset i et hjørne, og da vet man at man kan forvente hva som helst, sier Sangadzhieva.

Hun peker på at fornyelsen på 90-tallet med glasnost og perestrojka – åpenhet og omstrukturering - nå brytes ned. Menneskerettsorganisasjonen Memorial blir forsøkt stengt ned med loven i hånd, aktivister, politikere og journalister fengsles og forfølges.

– Kan ikke skremme alle

Russland beveger seg i retning av Hviterussland, kjent som Europas siste diktatur, sier Sangadzhieva.

– Jeg tror egentlig at Russland er for stort til at det samme kan skje der. Man kan ikke skremme alle. Alle vil ikke gi opp. Vi har sett Navalnyj som eksempel. Det vil være noen modige som står opp. De trenger vår støtte, sier hun.

Men russiske opposisjonelle er redde, sier Sangadzhieva.

– Selvfølgelig er de det. Ingen vil havne på glattcelle, og de fleste er ikke så modig som Navalnyj, selv om han er et fantastisk eksempel for mange, sier hun.

Situasjonen kan være farlig, Putin ser at jerngrepet glipper, advarer seniorrådgiveren.

– Hvor lenge dette kommer til å vare, det vet jeg ikke. Men i prosessen fram dit, kan hva som helst skje. En liten gnist kan skape en eksplosjon. Derfor er det viktig å følge med på, sier Sangadzhieva.

Kan strupes

Hun peker på at KGBs etterfølger, sikkerhetsbyrået FSB, er overalt. I tillegg er det en rekke forskjellige sikkerhetsstrukturer i Russland, som foreløpig er lojale overfor Putin så lenge de får nok penger.

– Det ser vi nå i årets budsjett, at Russland øker budsjettet betydelig for akkurat de gruppene. Det er muren Putin bygger opp, sier hun.

Sangadzhieva viser til at historien har vist at andre autoritære regimer har gått gjennom det samme.

– Vi bør egentlig gå tilbake til historien og se hva som stoppet denne type autoritære regimer. Svakheten er penger. Det er det Navalnyj hele tiden har sagt. Så lenge det finnes noen i Vesten som er villig til å mate systemet, så vil det fortsette, sier hun.

Utfordret på flere kanter

Styrkeoppbyggingen på grensen mot Ukraina må ses på som et forsøk fra Putin på å beholde makten i hjemlandet, mener hun.

Han blir utfordret både av misnøye og protester som vokser seg større enn før, med unge deltakere som har organisert seg, og av koronahåndteringen. Russerne ser at Putins regime ikke klarer å ta vare på dem, påpeker Sangadzhieva.

– Navalnyj står fram som et viktig symbol, en leder som er uredd og viser at det er mulig å kjempe og bygge et nettverk. Det er noe Putin er livredd for, at folk finner hverandre, kommuniserer og organiserer seg. I sikkerhetsstrukturene han kommer fra, er det akkurat det de skal jobbe mot. KGB var undertrykkende, og det er utgangspunktet hans, sier hun.

– Det er utfordringen for landet. En KGB-agent som egentlig ikke er politiker, styrer. Slik han forstår verden, dreier det seg om indre og ytre fiender og en fullstendig mangel på tillit til de fleste.

(©NTB)

KLEINT: Møtet mellom Tysklands Angela Merkel og Russlands president, Vladimir Putin, gikk ikke helt etter planen. Video: AP. Vis mer
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

sol er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer