Professor: – Økonomien durer videre etter krisen

Midt under koronakrisen har børsene gått kraftig opp. Professor Kjetil Storesletten er ikke overrasket og spår økonomisk normalisering når krisen er over.

En arbeider med munnbind på en Audi-fabrikk i Gyor i Ungarn. Verdensøkonomien vil dure videre når koronakrisen er over, tror professor Kjetil Storesletten. Foto: Csaba Krizsan/MTI/AP/NTB Scanpix
En arbeider med munnbind på en Audi-fabrikk i Gyor i Ungarn. Verdensøkonomien vil dure videre når koronakrisen er over, tror professor Kjetil Storesletten. Foto: Csaba Krizsan/MTI/AP/NTB Scanpix Vis mer

Børsoppgangen har riktignok kommet i etterkant av et historisk bratt aksjestup. I USA var nedgangen på 35 prosent.

Men siden slutten av mars har det stort sett gått oppover, og den amerikanske indeksen S&P 500 ligger nå bare rundt 15 prosent under toppnivået i februar.

Optimismen har bredt seg i aksjemarkedene samtidig som koronakrisen har rammet realøkonomien og arbeidsmarkedet med voldsom kraft.

– Det er ingen tvil om at dette blir et dypt fall, sier Storesletten, som er professor i økonomi ved Universitetet i Oslo (UiO).

Vantro reaksjoner

At børsene har gått raskt opp i en periode med kraftig økonomisk nedgang, har utløst vantro reaksjoner fra en del analytikere.

Hadde noen fortalt deg dette for et år siden, ville du spurt hva de hadde røykt, skriver kommentator Jeremy Warner i den britiske avisa The Telegraph.

Mange har spådd at det bare er et tidsspørsmål før det kommer et nytt kraftig børsfall. Men Warner mener det er mulig at aksjekursene nå er bærekraftige – og han får støtte fra Storesletten.

UiO-professoren viser til at en vaksine mot koronaviruset kan være utviklet ett år fram i tid. Da tror han samfunnet og økonomien kan normalisere seg igjen.

– For bedriftene vil det handle om å overleve i et år. Så tror jeg økonomien vil dure videre igjen, sier Storesletten.

– Fornuftig priset

I dette scenarioet vil koronakrisen først og fremst ha påført bedriftene ett år med svært lave inntekter. Storesletten mener børsutviklingen ser ut til å være i tråd med en slik forventning.

– Det virker som børsene er fornuftig priset, sier han til NTB.

Omfattende krisetiltak iverksatt av mange sentralbanker har høyst sannsynlig bidratt til å snu børsutviklingen. Det samme har de gigantiske krisepakkene som er vedtatt av regjeringer rundt om i verden.

Storesletten tror likevel ikke at billig kreditt og økt pengebruk har blåst opp aksjekursene til kunstig høye nivåer.

Krisetiltak har bidratt til å redde bedrifter blant annet i Norge – noe Storesletten mener var nødvendig, selv om innretningen av ulike tiltak kan diskuteres.

Et eksempel er de gunstige permitteringsreglene i Norge, som kan ha bidratt til et unødvendig høyt antall permitterte.

Skjær i sjøen

Men selv om børsutviklingen kan være et frampek mot økonomisk bedring, avhenger utviklingen videre av en rekke svært usikre faktorer.

Ulike eksperter og analytikere har svært sprikende oppfatninger, og flere mener vi står overfor den verste økonomiske krisen siden 1930-tallet.

Storesletten sier han nok er mer optimistisk enn en del andre økonomer. Men også han ser mulige skjær i sjøen.

På kort sikt har de ekstreme tiltakene mot pandemien ført til en brutal økonomisk nedgang i en rekke land. Millioner er blitt arbeidsledige, oljeprisen har stupt og både selskaper og stater kan få problemer med å betjene gjeld.

Land som misligholder gjeld, kan potensielt utløste en ny finanskrise, ifølge Storesletten. Han peker spesielt på Italia, som hadde høy statsgjeld i utgangspunktet.

Nå er landet hardt rammet av koronakrisen, økonomien er lammet og statsgjelden gjør et nytt hopp.

– Jeg tror ikke det blir så lett å redde Italia, og heller ikke andre land som sliter med høy gjeld, sier Storesletten.

(©NTB)