Presidentvalget i Montenegro anses som et retningsvalg

Tettere bånd til EU og Europa, eller til Serbia og Russland? Det er et spørsmål velgerne må ta stilling til når de går til stemmeurnene i Montenegro søndag.

En kvinne går forbi en valgkampplakat fra Montenegros president Milo Đukanović. Søndag er det presidentvalg i Montenegro. Foto: Risto Bozovic / AP / NTB
En kvinne går forbi en valgkampplakat fra Montenegros president Milo Đukanović. Søndag er det presidentvalg i Montenegro. Foto: Risto Bozovic / AP / NTB Vis mer
Publisert

Følg Sol på Facebook!

Bare tre dager før valget, oppløste sittende president Milo Đukanović nasjonalforsamlingen. Det vil si at det også går mot nyvalg til nasjonalforsamlingen i Montenegro – men først skal montenegrinerne velge president.

Rollen som president i Montenegro er i hovedsak seremoniell. Men analytikere anser søndagens presidentvalg som et mulig vendepunkt for landets politiske kaos.

Montenegro trosset Russland i 2017 og ble med i Nato, og landet søkte om medlemskap i EU i 2008.

Tøff konkurranse

Đukanović blir sett på som favoritten til å vinne. Han har vært enten president eller statsminister i Montenegro siden 1991. Han blir ansett som arkitekten bak Montenegros frigjøring fra Serbia i 2006 – men landets 620.000 innbyggere er fremdeles dypt splittet.

Mange er tilhengere av Đukanovićs mer EU-rettede politikk, mens andre ønsker at Montenegro skal alliere seg mer med Serbia og Russland.

I søndagens valg møter Đukanović tøff konkurranse fra den prorussiske kandidaten Andrija Mandić fra alliansen Demokratifronten.

Ansiktet til Demokratifrontens leder Andrija Mandić pryder en valgkampplakat i forkant av presidentvalget søndag. Foto: Risto Bozovic / AP / NTB
Ansiktet til Demokratifrontens leder Andrija Mandić pryder en valgkampplakat i forkant av presidentvalget søndag. Foto: Risto Bozovic / AP / NTB Vis mer

I tillegg har han to rivaler i Jakov Milatović fra den nydannede og stadig mer populære Europa nå-bevegelsen og Aleksa Bečić fra partiet Demokratisk Montenegro.

Dersom ingen av kandidatene får mer enn 50 prosent av stemmene søndag, blir det avholdt en andre valgomgang 2. april.

Politisk kaos

I 2020 vant Demokratifronten, en allianse av partier som ønsker tettere bånd til Serbia og Russland, valget over Đukanovićs parti Demokratiske sosialister. Siden da har to regjeringer kollapset, og landet har vært preget av demonstrasjoner og rop om nyvalg.

Utfallet av presidentvalget kan derfor bli et sterkt signal om Montenegros framtid.

– Det vil si om de videre utenrikspolitiske prioriteringene vil rettes mot integrering i Europa, styrke samarbeidet med EU-land og Nato, sier Ana Nenezic, som leder tenketanken Senter for overvåking og forskning i Montenegro.

– Suksessen til de religiøse og populistiske partiene, eller i dette tilfellet kandidatene, kan føre til tettere bånd til østmaktene og et steg bort fra det europeiske perspektivet, fortsetter hun.

Đukanović håper at det politiske kaoset etter valget i 2020 kan føre til at han igjen vinner velgerne over på sin side.

– Vi bestemmer ved dette presidentvalget om Montenegro skal fortsette å utvikle seg som en fri og moderne europeisk stat eller, i motsetning til å tjene andres interesser, har han sagt under valgkampen.

Over et år etter at Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina, fortsetter det russiske militæret å hente fram krigsmateriell av stadig eldre årgang. Video: Jostein Sletten / Dagbladet TV Vis mer

(©NTB)

Mer om